Meningen med livet

Dagbladet skriver at såkalte VIP-klubber i Oslo er tatt for diskriminering , og det kommer vel neppe som noen overraskelse på noen. Mer sjokkerende er det at utelivsbransjen forsvarer sin egen hudfargesiling av gjester ved å påstå at « utlendinger står for 80-90% av bråket ». (Jeg orker ikke en gang å dvele ved hvordan utelivskongene benytter ordet «utlending». De snakker selvsagt ikke om svensker, men om mørkhudede — som godt kan være født og oppvokst i tjukkeste forstads-Norge.) Det vises ikke til noen konkret statistikk som dette prosenttallet er tatt fra, og interessant nok er en representant for politiet uenig: «I køene er det nokså fargeløst hvem som begynner å bråke. Det er yngre menn alderen 18 til 25 år. Torpedomiljøet er mikset og hvem som står bak narkosalget varierer veldig mellom stedene det skjer.»  Utelivsbransjen står på sitt: «Mange av de mennene med ikke-norsk bakgrunn har et annet kvinnesyn. Når jenter danser og det står en gjeng med alvorlig mine og se...

Et bilde kan visstnok si mer enn tusen ord, men hva med bilder av ord? Her er helgen min i bilder. Ord. Bilder.

Jeg har hatt en lang dag som definitivt måtte avsluttes med litt YouTube-surfing med det mål å piffe opp humøret. Jeg tenkte jeg skulle dele noen feelgood-favorittklipp med dere. Nytes best med sjokolade og øl ved siden av. Klippene er, i rekkefølge: 1. Kevin Bacons fantastiske sintedansescene fra Footloose. 2. Litt av den fine, nye dansescenen til Harry og Hermione i den blodferske Deathly Hallows 1-filmen. Musikken er O Children med Nick Cave. (Takk, Hjorthen !) 3. Fortekstene til Ronja Røverdatter med temamusikk av Björn Isfält. Denne musikken er så og si umulig å få tak i i dag. Det finnes ei samleplate med filmmusikk av Isfält. Hvis du får snusen i et sted jeg kan få kjøpt den, ta kontakt! 4. Den første (?) scenen i den fine, svenske komedien Klassfesten. Musikken er Heroes med David Bowie. 5. Burning Lights med Clash-vokalist Joe Strummer, fra en film av min finske favorittregissør Aki Kaurismäki: I Hired A Contract Killer. 6. Smile av Charlie Chaplin (fra Modern Times), innspil...

Det er travle dager for meg for tiden, og egentlig har det handlet om jul siden september. I år har jeg regi på én juleforestilling — Jakten på juleskurken på Lillestrøm Kultursenter, og jeg er skuespiller i en annen — Larry og julenissen på Folkets Hus på Strømmen. I dag oppdaget jeg at noen av de søte dansejentene i førstnevnte forestilling har laget en backstage-blogg fra produksjonen, hihi. Jeg liker ungdommen nå til dags, jeg. Uansett, hvis du har barn eller føler deg litt barnslig så bør du ile til disse to flotte forestillingene. Billetter til Juleskurken her og til Larry her . Etter jul, derimot, vet jeg ikke helt hva jeg skal ta meg til med unntak av enkelte faste undervisningstimer. Derfor, hvis du kjenner noen som trenger en skuespiller, regissør, instruktør, dramalærer eller kursholder, så rop høyt! CV'en min ligger her . Frilanserlivet, tjohei!

Tidligere denne uken blogget jeg om det jeg syntes var kjip markedsføring fra Byporten sin side, av ølsmaking «primært for mannlige kunder». Grunnen til at ølsmakingen ble promotert på denne måten, var selvsagt at det er farsdag i morgen, og dette var en av flere farsdagsarrangementer på Byporten. Jeg synes fortsatt ikke det er greit, all den tid morsdagen på Byporten heller feires med blomster og sminke og fjas! Kanskje er jeg en humørløs feminist, men jeg synes handelsstanden blir drøyere og drøyere i sin markedsføring mot tradisjonelle kjønnsbokser. Likevel var jeg ikke surere enn at jeg meldte meg på arrangementet, jeg er jo interessert i ølsmaking og ølhistorie. Det var Ølakademiet som sto for ølsmakingen og -foredraget på Byporten. Jeg har vært på ølsmaking før, da i regi av Ringnes, og jeg har lest flere ølbøker, så jeg visste noenlunde hva det handlet om. Foredragsholderen var flink og avslappet og hadde mer enn nok øl å by på. (Arrangementet var gratis. Gratis øl midt p...

Jeg er så ufattelig reisesjuk. Jeg har ingen problemer med å kontrollere shoppinglysten på sko eller diamanter, men jeg vil bestille meg ferie. NÅ. Det til tross for at det ikke en gang er et halvt år siden vi reiste rundt i Europa i en hel måned , og at jeg allerede har billetter til Helsinki, der vi skal feire nyttår. ( Jeg har vært i Helsinki før , så jeg tenkte jeg skulle benytte sjansen til å ta en fergesvipptur til Tallinn også.) Jeg tilhører den forhatte, unge bygenerasjonen som kjøper økologisk og gjenbruker til den store gullmedaljen, for deretter å vise finger'n til moder Jord gjennom et utall årlige flyreiser. Den føles så reell, den rastløsheten som får alle cellene i kroppen til å skrike «måå-uut-i-verden-nåå». De hyggelige sofasurferne våre som kommer med souvenirer og sjokolade fra ulike land, lindrer bare litt av Norgeklaustrofobien. Jeg vet at det er et luksusproblem, en dårlig vane jeg har lagt til meg. Selvfølgelig er det fint å reise og se verden. Men man t...