Damer, øl og fotball

— Neiii!!! Se til h——— å få knøla den ballen inn i mål, din j—— metro!!!

Hele rekka foran snur seg og ser på meg. Vi er på en fotballpub vi ikke har vært på før, og jeg er den eneste dama der! Og ikke bare det, jeg roper, drikker pils og er den som har målforskjeller og poeng skrevet ned i notatboka mi så jeg kan si til hele puben "ett mål til fra oss, Vål'enga eller Start nå, så er vi på sikker plass!"

(Joda, Skeid er laget mitt, men mannemumsen er Viking-supporter, og så lenge jeg slipper å se de to lagene i samme divisjon, følger jeg begge med like stor iver:) )

Jeg har aldri vært den eneste dama i fotballsammenheng før. Det er tross alt en del av oss fotballdamer. Det som gjør det så merkelig, er at de andre — gutta — tydeligvis reagerer på det og synes jeg er noe litt eksotisk. Hm.

Det minner meg om et intervju jeg så på NRK frokost-TV da Merete Prestkvern tok over som sjef for Vål'enga-sjappa. Hun og Cathrine Sandnes ble intervjuet av Petter Nome, som sa at det blir sannelig flere og flere kvinnelige fotballsupportere, he, he, og jentene sa ja, vi er mange nå, hvorpå programlederen antydet om ikke noen av de maskuline tilropene i retning banen ble litt sterk kost for små søte kvinnfolk. Jentene lo og svarte at de ropte vel det samme selv.

Og nå benytter jeg bloggen min til å rope ut: Tom Nordlie! Bli med oss til neste år og!