Adventskalender: 20. desember

Forrige post

Fjøsnissen ristet irritert på hodet over de historieløse ungdommene. Visste de ikke at fjøsnissen helt fra gammelt av var kjent for å kunne snakke med dyra?

Han gikk rolig bort til bikkja, hvisket noe i øret dens, og på sekunder var den groteske monsterhunden forandret til en liten, storøyd valp. Den ble liggende og rullet seg rundt i gresset, tilsynelatende uten å legge merke til at våre fem nærmet seg hoveddøra.

Dørhammeren var formet som en engel lik dem i smijernsporten. Alt var dekket med gull og ornamenter. Hunden hadde sin egen lille dør i døra, og den kunne fjøsnissen lett krype gjennom. “Vent her”, var det siste han hveste før han forsvant.

“Whoaw”, gispet Harry. Han lente en hånd mot døra. Den gled opp uten en lyd. “Hei, den er åp —” begynte han, men før han fikk fullført setningen, lød alarmen, grusom og skingrende. Monsterbikkja våknet fra transen og ble stående foran porten og bjeffe, lyset ble skrudd på i annen etasje.

Nå var de ille ute.

Dette kan umulig gå bra! Ikke følg med i morgen!

Kommentarer

  1. Vi er fortsatt med! (Vi er røverdatter og meg selv, ja...)

    SvarSlett
  2. Neiii, fortsett og skrive!, altfor spennende for å vente!!!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa