Det har alltid vært hardt å være kunstner. Men før i tiden var det slik at én skole hadde monopol på å utdanne skuespillere, og når du var ferdig der, ble du fast ansatt ved et av institusjonsteaterne. Det finnes fortsatt dem som går dette løpet, men nå finnes det hundrevis av andre, også. Skuespillere med utdanning fra utlandet, eller andre skoler i Norge, og som jobber frilans med utgangspunkt i sitt eget enkeltmannsforetak. Misforstå meg rett, skuespillere og andre kunstnere jobbet garantert hardt før i tiden også. Likevel tror jeg fast ansettelse og fast lønn, levner større rom for rødvinskvelder evt. rødvinsorgier midt i uka. Har jeg hørt... Den nye skuespilleren lever i en konkurranseverden, og må ikke bare til en hver tid være skjerpet og forberedt til auditions, prøver, forestillinger eller filming, men også være både markedsfører, regnskapsfører og byråkrat. Mine frilans-kolleger og jeg jobber aktivt for å få fatt i jobber, i tillegg til at vi når vi eventuelt har fått dem, må...