Jeg skal bli mamma. Det er mange som vil fortelle meg hvordan det kommer til å bli. Felles for de fleste, er at de ofte snakker som om deres egen opplevelse er universell. Three Ages of Woman, Gustav Klimt Du må ikke tro du kommer til å få sove det første året. Hah! Dele permisjonen likt, ja, det kommer du til å angre på. (Men fra andre igjen: Guuud, jeg var overklar for å komme meg tilbake på jobb etter fire måneder, og med pumping og ammefri gikk det helt fint.) Når vi snakker om planer vi har, sier andre foreldre: humre, humre, vi får nå se. Ja, det får vi jo. Det er virkelig alt vi kan gjøre. Vente og se. Det er i det hele tatt svært få ting i livet som blir akkurat slik man har planlagt. Jeg skjønner at folk har behov for å dele sin opplevelse. Og tro meg, jeg forventer mye kaos og grining av det neste året. Men jeg liker å beholde drømmebildene også, av fine familieutflukter med bæresjal, og venner og venners barn, og skagenmaler -aktige strandscener. Jeg trenger disse drømm...
Japp. De går også under navnet "Chick Flick", eller kioskroman eller .. ja. Kjært barn har mange navn, sies det jo :)
SvarSlettMjo. Men det er ikke bare rosa paperbacks som får denne omtalen, jeg ser stadig mer absurde kombinasjoner som "Bridget Jones møter da Vinci-koden", "Bridget Jones møter Kafka", eller liknende. Kan det tenkes at det nærmest holder å ha en kvinnelig hovedperson for å bli sammenliknet med Bridget Jones?
SvarSlettGah, jeg liker ikke engang Bridget Jones:( Og ja, jeg har også lagt merke til det.
SvarSlett