Jepp. Siden jeg egentlig begynte en gang i tiden med å blogge ganske personlig, skylder jeg mine faste lesere denne posten. Den attende oktober skulle mannemumsen og jeg gifte oss, tenkte vi. Vi hadde så smått begynt å planlegge, snakke om lokaler, skrive gjesteliste og sånn. Så, på nyåret, fant vi ut at det kanskje ikke var noen god idé likevel. Av og til går ikke ting helt som man har tenkt, rett og slett. Hvorfor det gikk som det gikk, kan dere bare spekulere i, det er sikkert en mye bedre historie i noens hode. Den involverer noen bøker i hylla på boden, en langweekendtur som gikk litt skeivt, ei søt blondine, dårlig timing og et par vinduskonvolutter. Så nå befinner jeg meg ikke lenger i livsfasen ”hmm, skal jeg ta p-pillene mine denne måneden, mon tro”, men i livsfasen ”Fjordland eller nudler?” Det er selvfølgelig tøft, men ettersom vi to fremdeles er særs vel forlikt, er det tøffeste svigerfamilie og venner som savnes, og enda verre: velmenende råd og ikke etters...
