tirsdag, juni 10, 2008

Pappa kan være mamma god som noen!

Lindkvist har hørt på radio om at kvinner har bedre biologiske betingelser for å være omsorgspersoner, og mener det er tankegods fra femtiåra. Mulig det, men det er nok en forestilling som eksisterer hos mange. Mor og barn, ubrytelig, magisk bånd, amming, bla bla.

Og det kan nok fungere som en selvoppfyllende profeti. Det er jo mange kvinner som selv deler denne oppfatningen. I familier der mor tviholder på både permisjon og bleieskift, og ikke slipper til far (eller der far velger å holde avstand og bli på kontoret), er det lett å se at mor har en annerledes tilknytning til barnet enn det far har.

Fedre som har fått lov til, og valgt å være, likeverdig deltakende, derimot. Blikket til babyen som lyser opp i det fars armer strekkes ut. Far som temperaturkontrollerer en dråpe fra flasken, og mater som om han aldri skulle gjort annet. Pappa med en sovende unge på den ene armen, bleiebag over den andre skulderen og barnesete i hånden. Det er flott. Det ser jo ut som om han er født til det. Kom ikke her og fortell meg at fedre er dårligere rustet til å være omsorgspersoner.

I følge navlestreng.dk kan fedre også få fødselsdepresjoner
, selv om det vanligvis utelukkende fokuseres på kvinner når det snakkes om problemet.

Selv hadde jeg en mamma som var hjemmeværende i mange år, men noen av de stundene jeg husker best fra da jeg var liten, er pappa som sang, pappa som leste nattaeventyr, pappa som tappet badevann.

En forelder er en forelder. Du er heldig hvis du er en, og enda heldigere hvis du har to. Det kan være to pappaer, to mammaer, eller en av hver. Kjønn er ikke greia her. Det finnes mange barn med behov for masse omsorg, det er veldig dumt av oss å skulle begynne å utelukke muligheter av sånne teite årsaker.

Ren bonus: kvinner sakker ikke lenger akterut for menn i arbeidslivet og på lønnsstigen.

PS.: Jeg ønsker meg flere yndlingsdikt! Gå hit og svar på sommerkonkurransen min, jeg lar den gå til fredag:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar