onsdag, november 12, 2008

Kjønn på TV

Da jeg var i Storbritannia forleden, kjøpte jeg ukeavisa The Stage, der deler av resultatene av en internasjonal skuespillerundersøkelse var presentert. Dessverre er ikke alle tallene i papiravisen gjengitt i nettsaken. Det er neppe noen overraskelse at kvinner, særlig de eldre, mener de har mindre tilgang på roller, så det skal jeg ikke skrive om. Jeg har jo nevnt[1] det[2] før[3] ...littegrann[4].

Det jeg bet meg merke i i papiravisa, var at på spørsmålet om hvorvidt man "feel gender is represented realistically on stage", svarte

menn 85% ja
kvinner 57% ja

og om "gender is represented realistically on TV",

menn 74% ja
kvinner 40% ja

Det engelske ordet "represent" kan blant annet oversettes med det norske "framstille", som er den definisjonen jeg velger å gå ut fra her. Altså: bare 40% av kvinnelige skuespillere synes kjønn er framstilt realistisk på TV. Menn, derimot, tenker ikke i like stor grad over at det er noe galt med det bildet vi blir solgt i beste sendetid.

Mens verden går bittesmå steg framover, henger damene i TV-reklamene og såpeseriene igjen, som "alene om å ville friske opp hjemme", hus- mann- og barnekjære vesener i kone-, mor- og datterroller.

Hvorfor det? Reklamebyråene selger i alle fall ingenting til meg på "vi kvinner vet hva som skal til for å føle oss vel"-mantraet, og jeg har ingen sympati for dramanek som dåner i et par sterke mannearmer og våkner i sengen om morgenen med full, perfekt sminke på.

Vel så stort er problemet i komiserier, der tradisjonelle kjønnsstereotyper og -motsetninger gjennomhuller hver episode med billige poenger. Finnes det virkelig ikke andre vitser som kan være en god erstatning?

Hvor er de som vil skrive nytt og likestilt for TV? Er det noen som ikke slipper til? Noen som ikke tør? 

Når så mange tross alt synes TV-verdenen er realistisk, kan den påvirke oss her i den virkelige verden, slik at vi går to skritt fram og ett tilbake?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar