Kjønn på TV

Da jeg var i Storbritannia forleden, kjøpte jeg ukeavisa The Stage, der deler av resultatene av en internasjonal skuespillerundersøkelse var presentert. Dessverre er ikke alle tallene i papiravisen gjengitt i nettsaken. Det er neppe noen overraskelse at kvinner, særlig de eldre, mener de har mindre tilgang på roller, så det skal jeg ikke skrive om. Jeg har jo nevnt[1] det[2] før[3] ...littegrann[4].

Det jeg bet meg merke i i papiravisa, var at på spørsmålet om hvorvidt man "feel gender is represented realistically on stage", svarte

menn 85% ja
kvinner 57% ja

og om "gender is represented realistically on TV",

menn 74% ja
kvinner 40% ja

Det engelske ordet "represent" kan blant annet oversettes med det norske "framstille", som er den definisjonen jeg velger å gå ut fra her. Altså: bare 40% av kvinnelige skuespillere synes kjønn er framstilt realistisk på TV. Menn, derimot, tenker ikke i like stor grad over at det er noe galt med det bildet vi blir solgt i beste sendetid.

Mens verden går bittesmå steg framover, henger damene i TV-reklamene og såpeseriene igjen, som "alene om å ville friske opp hjemme", hus- mann- og barnekjære vesener i kone-, mor- og datterroller.

Hvorfor det? Reklamebyråene selger i alle fall ingenting til meg på "vi kvinner vet hva som skal til for å føle oss vel"-mantraet, og jeg har ingen sympati for dramanek som dåner i et par sterke mannearmer og våkner i sengen om morgenen med full, perfekt sminke på.

Vel så stort er problemet i komiserier, der tradisjonelle kjønnsstereotyper og -motsetninger gjennomhuller hver episode med billige poenger. Finnes det virkelig ikke andre vitser som kan være en god erstatning?

Hvor er de som vil skrive nytt og likestilt for TV? Er det noen som ikke slipper til? Noen som ikke tør? 

Når så mange tross alt synes TV-verdenen er realistisk, kan den påvirke oss her i den virkelige verden, slik at vi går to skritt fram og ett tilbake?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Jeg har ikke blogget på en stund fordi det er ingenting som opprører meg nok. Jeg er for tilfreds. Eller også har jeg resignert, og insett at noen idioter kommer aldri til å fatte noe som helst uansett. Den siste måneden har jeg tilbragt med å jobbe, forfatte søknader til diverse stiftelser om produksjonsstøtte til teaterproduksjon, lese alle syv bøkene i Harry Potter-serien (bedre sent enn aldri), og planlegge diverse reiser. (I det minste har jeg kjøpt klimabillett til nevnte reiser, selv om jeg egentlig begynner å tro at det er for seint å redde planeten. Og en del av meg håper selvsagt at klimaskeptikerne skal bli sakte kvalt av luften eller drukne i den smeltede grønlandsisen.) Nå har jeg tenkt å tvangsblogge litt, for å se om det fortsatt er noe gøy. Og kanskje kommer jeg tilbake med storm. Vi får se. PS. Selv om du skulle være like resignert som meg, gå nå for helvete og stem ! Har du lyst til å stemme for blåblokkas kampsak - at ikke all skole og eldreomsorg skal være like bra
Les mer

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp
Les mer

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Togsuss Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget: Det er mye mer miljøvennlig. Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det. Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning. Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hel
Les mer