onsdag, august 31, 2011

Filmer sett (av betydning) så langt i 2011

I notatboken min noterer jeg ned de filmene jeg har lyst til å huske at jeg har sett. Jeg har sett fler enn åtte filmer i år, men dette er de som teller:

1. Little Shop of Horrors (1986). Musikal-remaken av 1960-filmen (se nedenfor). Herlig åttitallskoloritt og et par ganske fengende sanger, samt ei innmari tøff skumgummiplante. Hele bakgrunnen for at vi bestemte oss for å se filmen var at Thomas kom gledesstrålende hjem til vår bittelille leilighet med en kjempestor plante som selvfølgelig måtte døpes Audrey, med dertil påfølgende kjæresteopplæring om nødvendige popkulturelle referanser. Jeg hadde faktisk ikke sett hele filmen før selv heller, bare klipp fra den.



2. Little Shop of Horrors (1960). Samme historien, bare hakket mørkere og med litt mindre sang. Og i svart-hvitt. Og med en meget ung Jack Nicholson, i rollen som... gærning. Han spesialiserte seg visst ganske tidlig på gærningrollene, den godeste Jack.


3. Christiane F. (1981). Bånntrist film basert på sann historie om narkomane unger i Berlin. Jeg var selvfølgelig dum nok til å søke opp historien om hvordan det gikk med den ekte Christiane F. i ettertid. David Bowie spiller seg selv i filmen. Tittelrollen, som både opptrer i nakenscener og i sterke scener med abstinenser, blod, spy og sprøytestikk, spilles av ei jente som virkelig bare var 14 år da filmen ble laget. Sterkt.

Source: flickr.com via Lea on Pinterest


4. Once Upon a Time in the Midlands (2002). En regnværsgrå, veldig britisk arbeiderklassehistorie fra Shane Meadows («This is England»). Dette er ikke en film som roper høyt. Det er en film som passer fint å se en fyllesyk søndag (det gjorde jeg). Jeg liker ikke Hollywood-romantiske filmer med roser og fioliner og happy ever after. Denne filmen starter med en fyr som frir på TV og blir avvist, og derfra går det bare nedover. Sånne romantiske filmer liker jeg.

Source: film4.com via Lea on Pinterest


5. Cemetery Junction (2010). En film mye i samme stil som den forrige, men lagt til 1970-tallet i en liten, britisk industriby. Den er også litt lettere og latterligere enn «Once Upon a Time in the Midlands», og det kan kanskje ha noe å gjøre med at radarparet Ricki Gervais og Stephen Merchant har regien.

Source: imdb.com via Lea on Pinterest


6. Dogtooth (2009). En gresk film av den mer dogmeaktige sorten. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive den, men den er veldig, veldig bra. Jeg så den i kinoteltet på Roskilde, hvor jeg også så Lars von Triers «Melancholia» som jeg hadde gledet meg til, men som var en stor skuffelse.

Source: imdb.com via Lea on Pinterest


7. Night on Earth (1991). Denne har jeg villet se lenge. Fem byer. Fem drosjeturer. Jim Jarmusch forteller historier, og han gjør det så bra, så bra.



8. Oslo, 31. august (2011). Den eneste helt nye filmen jeg har sett som er bra nok til å komme med på lista. Blodfersk, faktisk, den hadde premiere i dag... (Ja, jeg har vært på kino tidligere i år. Jeg har for eksempel sett «Black Swan», som var ei mølje av forutsigbarhet og sentimentalitet. Blæ.) Jeg hadde ikke så store forventninger til denne filmen. Det forrige Trier/Danielsen Lie-produktet jeg så, «Reprise», var jeg nemlig alt annet enn overbegeistret for. Men her har de truffet. Velspilt og velfortalt om en hovedhistorie som passerer mange småhistorier jeg får lyst til å vite mer om.



Hvilke gode filmer har du sett i det siste? Vet du om noen filmer du vil anbefale meg? Da blir jeg veldig glad!
I'm reading: Filmer sett (av betydning) så langt i 2011Kvitre dette!

søndag, august 28, 2011

Lakenskrekk YouTube-spesial

I sommer var sommeren jeg bestemte meg for å gi Doctor Who en sjanse. Jeg hadde vært skeptisk lenge, for science fiction har aldri vært favorittsjangeren min. Du vet, bortsett fra Dollhouse, da. Og den der historien om hun mobbeofferet på den planeten der sola bare kommer fram hvert sjuende år. (Den finnes også filmatisert på YouTube.) Og den beste tidsreiseserien fra min barndom, Quantum Leap:



Likevel kjenner jeg såpass mange kule folk som liker Doctor Who at jeg bestemte meg altså for å gi ham en sjanse. Det tok meg halvannen sesong (etter å ha begynt på 2005-sesongen) å bli hekta. Men så, vettu. Så var det gjort.

Ikke bare er de tre som har spilt doktoren i de nye seriene flotte mannfolk med nese for faget (skuespillerfaget, altså), men mange av episodene er skrevet av Steven Moffat, mannen som lagde min favorittkomiserie noensinne, Coupling:



Nå har Doctor Who til og med sneket seg inn i underbevisstheten min. Den siste uka har jeg nemlig hatt ei låt på hjernen. I dag fant jeg ut at låta er Billie Pipers hitsingel fra 1998, «Because We Want To». På den tiden, da jeg var 15, var Billie tenåringspopfenomen, men senere ble hun skuespiller, og spilte Doctor Who sin kompanjong en god stund.

Av de andre skuespillerne i Doctor Who er det flere som driver og flørter med Shakespeare og andre seriøse greier, og da jeg satt og glodde på YouTube-klipp av det ramlet jeg etterhvert videre til denne perlen:



Jeg har jo blogget om Dr. Seuss før. Skikkelig barnelitteratur på syre. Noe som minner meg om David Bowie i Labyrinth:



I tilfelle du ikke har skjønt det ennå, så handler Doctor Who altså om tidsreising. Her kan vlogg-hipster'n charlieissocoollike forklare deg mer om tidsreiser:



Klokka er 0500 nå. Jeg må legge meg. Men vent! Har jeg tenkt å avslutte denne posten uten å poste et faktisk Doctor Who-klipp? Nei, okei da.



...sov godt. 
I'm reading: Lakenskrekk YouTube-spesialKvitre dette!

lørdag, august 06, 2011

Too late to die young

Beklager at det er stille her. Du skjønner... I'm on a boat. Altså på danskebåten, der jeg fortsatt spiller to barneforestillinger om dagen som Zita Zot. (Jeg skal snart ta en liten pause for Øyafestivalen, men ellers holder jeg på ut sommeren.)

Siden sist har jeg rukket å fylle skremmende tjueåtte år. Det betyr at jeg har levd lenger enn Janis Joplin, Jimi Hendrix, Jim Morrison, Kurt Cobain og Amy Winehouse, som alle døde da de var 27. På den annen side har jeg utrettet langt mindre. «Live fast» er vel kanskje ikke helt min greie heller.

Men jeg har trua på denne høsten, altså. Må bare skaffe meg noen oppdrag og litt inntekt. Si fra hvis du vet om noen som trenger en flink skuespillerinne eventuelt dramalærer.

Og du! Jeg skal visst på tur til Stockholm i høst. Jeg har bare vært der én gang, i 2002 med en skikkelig dust. Si fra hvis du har noen fine Stockholmstips!

Mkay, tack o hej, leverpastej!

(Jeg er fortsatt søt, da:)


Selvportrett fra fotoautomat








I'm reading: Too late to die youngKvitre dette!