Meningen med livet

Fått meg en utdanning. Pantet flasker for First Price-kneipp (5 kr). Jobbet for smør på brødskiva. Stått på scenen et tresifret antall ganger, tross alt. Fridd til noen. Fått ja. Blitt dumpet. Hatt noen tilfeldige affærer. Danset i regnet. Blitt fridd til. Sagt ja. Løpt en maraton. Blitt sterkere. Reist på Interrail. Vært i Berlin fire ganger, og på Roskildefestivalen sju (pluss én gang rett før jeg fylte 20). Besøkt fire verdensdeler, tross alt. Hørt et tosifret antall Kaizers-konserter. Blitt tante. Grått masse. Ledd mer. Vet du, jeg er fornøyd. Nå har jeg en uke igjen. Hva synes du jeg skal bruke den på?

Jeg hater den siste dagen på festivalen. Eller, jeg er glad og lykkelig, men jeg blir også melankolsk og lettrørt. Jeg hater å se teltdukene senkes rundt meg på campingplassen idet mange allerede begynner å pakke sammen, hater at de knallorange bar-bodene finner frem sine siste ølfat, hater at det er et år til neste gang (og ingen vet om vi er her neste gang, kanskje er vi for gamle eller for blakke eller for opptatte med noe annet). Når sola går ned over Orange Scene søndag kveld er det ugjenkallelig over for denne gang fryktelig snart, og vi skal vende tilbake til flislagte dusjer, vannklosetter og pils som er kald når den drikkes. Ennå steker solen utenfor arbeidsteltet her jeg sitter og skriver, ennå skal det skjenkes et par tusen liter Tuborg, ennå er det fest. Men mandagen stirrer meg i øynene, med sine hundre millioner voksenpoeng rundt hjørnet. «Dans mens du kan», kverner det i hodet mitt, selv om jeg er sliten og småsyk, og jeg åpner alle sanser for å klore med meg så store...

Så var vi her igjen. Nok en gang har jeg kommet tilbake til festivalen jeg setter høyere enn alle de andre festivalene til sammen, Roskilde. Og jeg er ikke den eneste veteranen som kommer tilbake og tilbake igjen. Thomas blogger om teknologi og campingliv på festivalen , og de fleste vi bor i leir med har vært her både en og to og fem ganger før. Linn har til og med gjort bok av det . I 2005 (?) leste jeg i festivalavisen at gjennomsnittsalderen blant publikum var 23 år. Thomas mener senere å ha sett at den var 24, og i år skulle det ikke forundre meg om den var 25 eller 26 — jeg møter nok av gjester som er både ti og tyve år eldre enn meg. Det er hyggelig med voksne publikummere og tverrgenerasjonsmingling, selv om jeg for festivalens skyld selvsagt håper at de stadig klarer å tiltrekke seg nye, unge publikumsgrupper — ingen kan overleve på sikt av nostalgikere alene. Og selv om søpledrita 17-åringer (eller 22-åringer...) som spiller tisselimbo (ikke spør) ikke akkurat er campi...

Det begynner å bli et tosifret antall år siden jeg var på min første Roskilde festival, men jaggu bærer det ikke snart tilbake igjen. Kjæresten min har blogget festivaltips , jeg gjorde det i fjor , men til glede for nye lesere kommer noen tilføyelser og påminnelser. ✿ Et fenalår er faen meg fin festivalniste. ✿ Rumpetaske eller belteveske er da shit i år også. ✿ Folk ler fortsatt av jenter med tissetrakt , men hold ut de rare blikkene, det funker skikkelig bra. Jeg håper slike blir mindre av en kuriositet i fremtiden. (PS. Urin er rent. Det er hygienisk innafor å riste av tissetrakten, ha den i en pose og tørke av den med en antibac-serviett innimellom.) ✿ Skikkelige festivaltøffinger dusjer i de kalde gratisdusjene i stedet for de betalte varmdusjene. (Kjæresten min mener at skikkelige festivaltøffinger ikke dusjer, så dette er et omstridt punkt.) ✿ Ikke hør på motemagasinenes festivaltips . ✿ Det er ingenting du må . Du kan drikke deg dritings hver kveld, kline med f...

Ny Buzzador -kampanje! Dette innlegget er altså basert på gratis stæsj jeg har fått, ekte rosabloggerstyle. Som feminist mener jeg selvsagt at våre vestlige skjønnhetsidealer er bra snaue (pun intended). Men jeg har vokst opp med dem, og er ikke upåvirket. Andre kan godt gro demonstrativt eller bare naturlig kroppshår, men jeg epilerer, barberer og vokser til den store gullmedaljen. Hjemmevoks har jeg riktignok ikke testet ut på sikkert ti-femten år. Jeg har vage minner av noe klissete og vondt som ikke virket. Smilende parfymedamer i rosahvite frakker er de eneste som har fått putte varm gugge på bena mine siden. (Bena, ja. Det er bare bena jeg har vokset i denne testen også.) Men noe har visst skjedd på hjemmevoksfronten. Veet Easy Wax er en sak med støpsel som varmer opp en vokspatron ikke helt ulikt slik de gjør det på en salong. Dårlig bilde mot badegulv, men du skjønner greia. Etter at voksen har blitt god og varm stryker man den utover det hårete området, gnir på e...

Da var det over, da var det gjort. Et stort, personlig mål for meg det siste året, et som har tatt opp mye av tankevirksomheten og fritiden min (og mange av facebookstatusene mine... beklager, dere som hater sånt) er oppnådd. Og det gikk bra! Det var gøy! Ikke hver eneste meter av veien, kanskje, men etter en tung periode fikk jeg plutselig målet i (mentalt) sikte, og da kjørte jeg på, smilte til og med (et krampaktig smil, ser jeg på bildene, og what's up med de forkrøpla armbevegelsene mine ?) og begynte å tenke på hva mitt neste maratonløp skulle bli. Jeg brukte mye tid før løpet på å lese løpsreferater, løpeblogger, løpefora og løpeartikler. Nå som jeg har tatt steget (les: de tusenvis av stegene) over på den andre siden, tenkte jeg at jeg skulle komme med mitt rop i internettjungelen til andre som er på samme uendelige jakt. Her er altså mine meget subjektive maratonerfaringer.  Litt nervøs før løpet. Foto: Thomas Misund I startfeltet og i ferd med å ombestemme me...

( Resten .) Mannen: (Klynker.) Lea: Hva er det? Mannen: De drar meg ned. Lea: Hvem drar deg ned? Mannen: De underjordiske. Lea: De underjordiske drar deg ned? Mannen: Jaaah. (Jeg går på badet. Tenker litt over denne samtalen. Kommer tilbake på soverommet.) Lea: Thomas? Jeg tar det store sverdet mitt, jeg, og redder deg fra de underjordiske. Mannen: (Smiler det bredeste smilet jeg noensinne har sett en sovende mann smile.) Oppdrag utført!