Henrik igjen
Ibsen, ja. I Dagsavisen 29. august mener teaterkritiker Elisabeth Leinslie at "Det er ikke tilstrekkelig å modernisere språket i Ibsens stykker når man setter det opp i dag. Skal moderniseringer være relevante, må stykket også settes inn i en moderne sammenheng med moderne situasjoner."
Jeg er mer enig med IdaLou Larsen, som sier i den samme artikkelen at dersom man skal modernisere alt, kan man like gjerne skrive noe nytt. Ja! Gjør det! Få mer nyskrevet, norsk samtidsdramatikk inn på teateret!
Så kan det være disse stykkenes oppgave å si noe om samfunnet i dag. Alle teateroppsetninger trenger ikke ha noe brennaktuelt å komme med – det er faktisk også nyttig å kunne se stykker som kan fortelle oss noe om gårsdagens samfunn.
Dessuten er det strengt tatt ingen av dramatikerne av i dag som kan måle seg med Ibsen språklig sett. For all del, vi har mange dyktige dramatikere, men det er en grunn til at Ibsen regnes som en av de aller største, nesten enda større i andre deler av verden enn her på berget. Slike store, litterære talenter er sjeldne. Jeg har sett mer og mindre vellykkede forsøk på tekstmoderniseringer av Ibsens verker, men felles for de fleste er at dikterens nyanser og de språklige særtrekkene han tillegger hver enkelt karakter, forsvinner.
Leinslie vil sette Ibsen inn i moderne situasjoner. For Teaternorge betyr moderne situasjoner stort sett homofili, innvandrere eller dop, kan det virke som. Er det Ibsen man setter opp?
Er jeg bakstrebersk? Nei, jeg mener at norske dramatikere må tørre å stå på egne bein og arbeide ut i fra sine helt egne ideer. Selv om det kanskje er et salgstriks å kunne si at noe er basert på det og det av Henrik Ibsen...
Våg dessuten å sette opp noe som ikke på død og liv skal kommentere Norge 2006!
Jeg er mer enig med IdaLou Larsen, som sier i den samme artikkelen at dersom man skal modernisere alt, kan man like gjerne skrive noe nytt. Ja! Gjør det! Få mer nyskrevet, norsk samtidsdramatikk inn på teateret!
Så kan det være disse stykkenes oppgave å si noe om samfunnet i dag. Alle teateroppsetninger trenger ikke ha noe brennaktuelt å komme med – det er faktisk også nyttig å kunne se stykker som kan fortelle oss noe om gårsdagens samfunn.
Dessuten er det strengt tatt ingen av dramatikerne av i dag som kan måle seg med Ibsen språklig sett. For all del, vi har mange dyktige dramatikere, men det er en grunn til at Ibsen regnes som en av de aller største, nesten enda større i andre deler av verden enn her på berget. Slike store, litterære talenter er sjeldne. Jeg har sett mer og mindre vellykkede forsøk på tekstmoderniseringer av Ibsens verker, men felles for de fleste er at dikterens nyanser og de språklige særtrekkene han tillegger hver enkelt karakter, forsvinner.
Leinslie vil sette Ibsen inn i moderne situasjoner. For Teaternorge betyr moderne situasjoner stort sett homofili, innvandrere eller dop, kan det virke som. Er det Ibsen man setter opp?
Er jeg bakstrebersk? Nei, jeg mener at norske dramatikere må tørre å stå på egne bein og arbeide ut i fra sine helt egne ideer. Selv om det kanskje er et salgstriks å kunne si at noe er basert på det og det av Henrik Ibsen...
Våg dessuten å sette opp noe som ikke på død og liv skal kommentere Norge 2006!
La Henrik være!
SvarSlettSkjønt enig med deg, prinsesse:)
SvarSlettPå den andre sida, så vi det hysterisk morsomme "Ibsens samlede på 68 minutter" av Knut Nærum på lørdag. Anbefales! Spesielt "Terje Vigen" som sportreportasje var herlig:D
Tiram: se, det er jo noe helt annet. Har ambisjoner om å få med meg den, hvis den går ennå? Ideen kom vel opprinnelig fra Reduced Shakespeare Company i England, anbefales også ;)
SvarSlettJeg likte ikke Ibsens samlede på 68 minutter. Jeg har et problem med Knut Nærum.
SvarSlettMen kan vi være enige i at Tsjekov er kjedelig? Ibsen er knall.
SvarSlettSS: Hvaaaa!? Knut Nærum er jo Gud!
SvarSlettIvers: Nja. Tsjekhov er alltid, alltid kjedelig satt opp i Norge. (Og som oftest fire timer langt.)
Men jeg synes flere av stykkene er kjempegode, og benytter sjansen til å se dem utenlands hvis jeg kan. Aller helst, selvfølgelig, vil jeg se dem i Russland. Det er alltid givende å se teater på språk man ikke forstår. Nina i Måken er forresten en av de absolutte drømmerollene mine :)
Trur 68 minutter skal gå ut neste uke i hvert fall:)
SvarSlettDet är kul att höra att det finns andra i Norden som känner likadant visavi våra ärade herrar ur det förflutna. Särskilt kul att också skådespelare lobbar för ny dramatik.
SvarSlett