Adventskalender: 2. desember

Fortsettelse fra i går.

Anna blunket to ganger. Var det bare søvnen i øynene hennes som gjorde at hun så syner? Der, oppe fra skapet, stirret to store, sorte, hundeaktige øyne ned på henne. Øynene satt fast omtrent midt i et rundt, skrukkete hode med mørke, fjonete hårtuster på toppen, og hodet satt fast på en liten, stutt barnekropp, omtrent en meter lang.

Vesenet hoppet ned fra skapet, først ned på benken, deretter ned til Anna som satt forfjamset på gulvet. “Jaja”, mumlet det, “da kan jeg i alle fall få meg noe skikkelig mat. Hva har du?”

“Vent nå litt…” sa Anna. “Hvem er du?”

“Beklager”, svarte vesenet. Det fisket opp en strikket topplue av rød ull fra lomma og satte den på hodet. Anna var stille. Så stotret hun fram: “fj… fjøs… nissen?”

“I egen høye person”, sa nissen. “Skjønner du? Høye person… Hehe…”

Anna var for forvirret til å bry seg om vitsen. “Men… hva gjør du her?” spurte hun.

Samtidig ringte vekkerklokken høyt og skjærende fra inne på soverommet. Klokken var blitt 0600 og det var på tide for Harry å stå opp. Nissen stivnet til. “Hvem er det?” spurte han. “Å, det er bare kjæresten min, Harry”, svarte Anna.

Nissen lot ikke til å bli beroliget av dette. Raskt klatret han opp i vinduskarmen og smatt ut av kjøkkenvinduet. Snart var han ute av syne. Anna gned seg i øynene. Hun gikk ut på soverommet og la seg ved siden av Harry, som ikke hadde kommet seg opp av sengen ennå. “Nissen var inne i kjøkkenskapet vårt”, sa hun matt.

“Jaså”, gryntet Harry. Han snudde seg og så på henne. “Det siste jeg trenger er ei dame som tror på julenissen, okei?”

Han sto opp og gikk ut på kjøkkenet for å finne seg frokost. Da han så den ødelagte skapdøra som hadde blitt lukket igjen fra innsiden med en fastspikret trebit, sperret han øynene opp og reagerte lynsnart.

Dette fikk imidlertid ikke Anna med seg, for hun hadde allerede sovnet søtt. Da hun våknet, trodde hun at hun hadde drømt. Hele dagen gikk som normalt, og det gjorde den neste dagen også. Først den 3. desember begynte Anna å ane at ikke alt var som det skulle.

Og det er i morgen… så du kommer vel tilbake?

Kommentarer

  1. jeg kommer tilbake.

    SvarSlett
  2. Dette minner meg om gode gamle dager, høytlesning fra adventskalenderbok hver dag i desember. Selvsagt følger jeg med videre :)

    SvarSlett
  3. Det er den 3dje nå, og ikke noen fortsettelse *skuffa*.

    I'll be back.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa