Adventskalender: 23. desember (lille julaften!)
Forrige avsnitt
Etter at hele gjengen med hjelp fra fjøsnissen hadde klart å komme seg ut av den store villaen, satte de full fart mot Kjøpeslottet. Jeppe skulte mistenksomt på sin far, som i sin tur glante utfordrende på nissen. Harrys sjalusi på Thomas hadde bygget seg opp de siste ukene, og hadde nå nådd en topp da Anna hadde tatt et godt tak rundt Thomas da hun hjalp ham ut. Thomas på sin side syntes Harry ikke satte stor nok pris på kjæresten sin, og knapt fortjente henne.
På tross av alt dette skjønte de alle sammen at de hadde å gjøre med noe som var større enn dem selv. De bet følelsene i seg og kjempet seg frem gjennom byen. Anna ledet an. Endelig skimtet de Kjøpeslottet i det fjerne.
“Vent!”, sa Anna. “Linda har sikkert gitt signalementet vårt til alle sikkerhetsvaktene. Best å ta skjerfet foran ansiktet.”
Inne på senteret var alt som sedvanlig på lille julaften. Folk stresset rundt for å få tak i de siste gavene, kjøttet og glitteret, og mange gikk og bar på minst ti bæreposer. “Fort!” sa Preben, som endelig hadde forstått alvoret. Han ville ikke se denne kjøpefesten glippe. I et av kontorvinduene så de silhuetten av Linda med den skumle, grønne flasken løftet i været. De løp opp mot kontorene, men plutselig stivnet de til.
Kundene på Kjøpeslottet begynte å glippe med øynene. Så så de seg forvirret rundt. Hva gjorde de her? En etter en begynte de langsomt og forundret på hjemveien.
Gjengen hadde kommet for sent. Linda hadde sluppet ut groteskium i ventilasjonsanlegget, og dampen hadde spredd seg i hele senteret og fått alle sammen til å glemme jula. Kjøpefesten var over, men det var også fjøsnissen og st. Nicolas livsgrunnlag.
På sentersjefskontoret satt Linda og hadde et møte med brusnissen og sjefen for bruskompaniet. Sammen hadde de kommet frem til en briljant plan: Når Linda hadde tatt over senteret, skulle de pønske ut en ny høytid som skulle inspirere — eller manipulere — folk til en enda større kjøpefest.
Utenfor senteret hang fjøsnissen deprimert med hodet. Nå var alt tapt.
Eller var det?
Det er et eller annet som ikke henger på greip, og noe som mangler… Har du skjønt hva det er? Følg med i morgen for siste episode!
Etter at hele gjengen med hjelp fra fjøsnissen hadde klart å komme seg ut av den store villaen, satte de full fart mot Kjøpeslottet. Jeppe skulte mistenksomt på sin far, som i sin tur glante utfordrende på nissen. Harrys sjalusi på Thomas hadde bygget seg opp de siste ukene, og hadde nå nådd en topp da Anna hadde tatt et godt tak rundt Thomas da hun hjalp ham ut. Thomas på sin side syntes Harry ikke satte stor nok pris på kjæresten sin, og knapt fortjente henne.
På tross av alt dette skjønte de alle sammen at de hadde å gjøre med noe som var større enn dem selv. De bet følelsene i seg og kjempet seg frem gjennom byen. Anna ledet an. Endelig skimtet de Kjøpeslottet i det fjerne.
“Vent!”, sa Anna. “Linda har sikkert gitt signalementet vårt til alle sikkerhetsvaktene. Best å ta skjerfet foran ansiktet.”
Inne på senteret var alt som sedvanlig på lille julaften. Folk stresset rundt for å få tak i de siste gavene, kjøttet og glitteret, og mange gikk og bar på minst ti bæreposer. “Fort!” sa Preben, som endelig hadde forstått alvoret. Han ville ikke se denne kjøpefesten glippe. I et av kontorvinduene så de silhuetten av Linda med den skumle, grønne flasken løftet i været. De løp opp mot kontorene, men plutselig stivnet de til.
Kundene på Kjøpeslottet begynte å glippe med øynene. Så så de seg forvirret rundt. Hva gjorde de her? En etter en begynte de langsomt og forundret på hjemveien.
Gjengen hadde kommet for sent. Linda hadde sluppet ut groteskium i ventilasjonsanlegget, og dampen hadde spredd seg i hele senteret og fått alle sammen til å glemme jula. Kjøpefesten var over, men det var også fjøsnissen og st. Nicolas livsgrunnlag.
På sentersjefskontoret satt Linda og hadde et møte med brusnissen og sjefen for bruskompaniet. Sammen hadde de kommet frem til en briljant plan: Når Linda hadde tatt over senteret, skulle de pønske ut en ny høytid som skulle inspirere — eller manipulere — folk til en enda større kjøpefest.
Utenfor senteret hang fjøsnissen deprimert med hodet. Nå var alt tapt.
Eller var det?
Det er et eller annet som ikke henger på greip, og noe som mangler… Har du skjønt hva det er? Følg med i morgen for siste episode!
Kommentarer
Legg inn en kommentar