Adventskalender: 5. desember

Forrige avsnitt

Anna satt på trikken og tenkte på det Harry hadde fortalt henne. Harry hadde trodd at kompisen Jeppe spøkte da han fortalte at han var på jakt etter fjøsnissen. Jeppe hadde sagt at han hadde sett nissen smette inn i blokka deres, men Harry hadde bare ledd.

Om morgen den 1. desember, den dagen nissen tilfeldigvis hadde funnet på å gjemme seg i akkurat deres kjøkkenskap, hadde han skjønt at det var noe i kompisens vanvittige historie. Han hadde løpt ut i gangen og ut på gata, men det var ingen spor av nissen. Lua hadde han funnet på gata utenfor.

Nå var det femte desember, og Harry satt på stampuben og ventet på Jeppe. De pleide å gå på pubquiz sammen hver tirsdag. Kompisen skulle vært der for en halvtime siden. Ikke svarte han på telefonen heller.

Anna gikk av trikken ved Kjøpeslottet. Utenfor inngangen sto en feit, knallrød nisse helt lik den på sesongens brusflasker. “Ho-ho-ho!” ropte han. “Ho-ho-ho!” Han delte ut røde og gullfargede ballonger til alle barna. En gutt stoppet like ved ham. “Du æ’kke den ånklie nissen!” sa gutten.

En høy, blond dame tok gutten i armen og dro ham med seg. Sikkert mammaen hans, tenkte Anna. Så fortsatte hun videre forbi Kjøpeslottet. Hun gav en tier til Thomas, den hyggelige gatemusikanten som pleide å stå utenfor senteret, men som ikke fikk stå der lenger. Nå måtte han spille de glade julesangene sine lenger ned i gata, der det var langt færre folk. Anna skulle på den vesle jernvarehandelen som hadde ligget der så lenge hun kunne huske.

Thomas og Anna snudde seg da de hørte noe bråk utenfor kjøpesenteret. Ei dame ropte desperat. “Sønnen min! Hvor er sønnen min!”

Det er ikke bare-bare å stille spørsmålstegn ved nissen, eller? Fortsettelse følger…

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Jeg har ikke blogget på en stund fordi det er ingenting som opprører meg nok. Jeg er for tilfreds. Eller også har jeg resignert, og insett at noen idioter kommer aldri til å fatte noe som helst uansett. Den siste måneden har jeg tilbragt med å jobbe, forfatte søknader til diverse stiftelser om produksjonsstøtte til teaterproduksjon, lese alle syv bøkene i Harry Potter-serien (bedre sent enn aldri), og planlegge diverse reiser. (I det minste har jeg kjøpt klimabillett til nevnte reiser, selv om jeg egentlig begynner å tro at det er for seint å redde planeten. Og en del av meg håper selvsagt at klimaskeptikerne skal bli sakte kvalt av luften eller drukne i den smeltede grønlandsisen.) Nå har jeg tenkt å tvangsblogge litt, for å se om det fortsatt er noe gøy. Og kanskje kommer jeg tilbake med storm. Vi får se. PS. Selv om du skulle være like resignert som meg, gå nå for helvete og stem ! Har du lyst til å stemme for blåblokkas kampsak - at ikke all skole og eldreomsorg skal være like bra
Les mer

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp
Les mer

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Togsuss Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget: Det er mye mer miljøvennlig. Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det. Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning. Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hel
Les mer