Avund, vørdnad, bifall
Jeg kvier meg alltid lenge for å se filmer jeg har vært på audition for. I forgårs tvang jeg meg selv til å se "Reprise". Det var ikke så ille. Jeg fant ut at søte Victoria Winge spilte rollen som Kari så likt det jeg selv ville ha gjort, at det var umulig å mislike henne eller castingfolkenes valg.
Nå må jeg bare få meg til å se "Naboer" og "Fritt vilt" også.
Jeg har lært meg å leve med at misunnelse er en del av denne bransjen. Hvis ei venninne gledesstrålende forteller meg at hun har fått en rolle vi begge har prøvespilt for, sier jeg selvfølgelig "Så fantastisk! Så flott for deg! Det fortjente du!", men det tar noen timer før jeg mener det.
Misunnelse er rett og slett menneskelig, og man bør ikke omfavne den, men lære seg å legge merke til at den er der og så la den passere.
Ikke at det er unikt for denne bransjen, forresten. Men når to venner konkurrerer om den samme jobben i en bransje der jobbsøkeprosessen er mer tradisjonell, kan man kanskje sette fingeren på et punkt på CV'en eller et annet fortrinn som gjør at den ene får jobben. Det kan man som oftest ikke etter en audition. Det blir bare grubling, og en lang runde med "jeg er ikke bra nok".
Så, en dag, er det du som får rollen, og de andre som må stå utenfor og se på. Da er det fint å holde på tanken om at det er ferdigheter som teller, og ikke tilfeldigheter.
For det er vel ikke tilfeldig? Eller?
Nå må jeg bare få meg til å se "Naboer" og "Fritt vilt" også.
Jeg har lært meg å leve med at misunnelse er en del av denne bransjen. Hvis ei venninne gledesstrålende forteller meg at hun har fått en rolle vi begge har prøvespilt for, sier jeg selvfølgelig "Så fantastisk! Så flott for deg! Det fortjente du!", men det tar noen timer før jeg mener det.
Misunnelse er rett og slett menneskelig, og man bør ikke omfavne den, men lære seg å legge merke til at den er der og så la den passere.
Ikke at det er unikt for denne bransjen, forresten. Men når to venner konkurrerer om den samme jobben i en bransje der jobbsøkeprosessen er mer tradisjonell, kan man kanskje sette fingeren på et punkt på CV'en eller et annet fortrinn som gjør at den ene får jobben. Det kan man som oftest ikke etter en audition. Det blir bare grubling, og en lang runde med "jeg er ikke bra nok".
Så, en dag, er det du som får rollen, og de andre som må stå utenfor og se på. Da er det fint å holde på tanken om at det er ferdigheter som teller, og ikke tilfeldigheter.
For det er vel ikke tilfeldig? Eller?
Kommentarer
Legg inn en kommentar