Luretrening

Selv om dette ikke er noen treningsblogg, så er jo trening en stor del av livet mitt, særlig nå som jeg har bestemt meg for å løpe maraton. Det betyr ikke jeg hver gang jeg trener spretter ut av døra smilende og full av energi. Av og til er sofaen mye mer fristende. 

Da har jeg ei luretreningsøkt; ei jeg lurer meg selv ut av døra med. Den er aldri kjedelig og alltid overkommelig. Det er ei 5-4-3-2-1-løpeøkt. Så genial er den, at jeg tenkte jeg skulle dele den med deg.

Aller lettest er det hvis du bruker en trenings-app som du kan legge inn intervallprogrammer i. Da kan du få en stemme på øret som sier fra hver gang du skal skifte tempo. Sånn ser det ut i min Endomondo:

Jeg starter med fem minutter lett jogg. Hvis du ikke er så vant til å løpe, kan du godt gå i lavintensitetsintervallene, og jogge i de harde intervallene. Jeg kjører jogging/løping.

Etter oppvarmingen løper jeg så raskt som jeg klarer å løpe over fem hele minutter. Nå er det verste over. Alle de kommende intervallene er kortere!

De rolige mellom-intervallene er på to minutter hver. Etter to hvileminutter løper jeg i fire minutter, som er mye kortere enn fem. Og når de fire er overstått, er det bare tre, to, og til slutt ett minutt igjen. Det siste minuttet er så kort at det går fint an å løpe nesten i spurt-tempo.

På ethvert tidspunkt i økta er det verste liksom overstått, og hele greia er bare 33 minutter lang når jeg tar med fem minutter nedjogg. Da har jeg det som oftest så gøy at jeg jogger en liten stund til, enda jeg trodde i forkant at jeg knapt ville klare halvtimen uten å segne om.

Enda mer motiverende blir det med ei spenstig spilleliste. Her er min; full av guilty pleasures og ikke-tenke-rytmer.

 

Kommentarer

  1. Jeg skaffa meg noen joggesko. For to år siden. Jeg skulle begynne å trene, må vite! De står her fortsatt. Og de passer fortsatt. Jeg skal prøve igjen. Jeg klarte jo å løpe rundt Sognsvann en gang. Eller - jogge, men det var gøy. Eller - det var gøy etterpå! Det var veldig gøy etterpå. Mens det sto på trodde jeg at jeg skulle dø, men det er en annen sak.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa