Når det sier stopp
OK, jeg vet at det er i overkant trendy å snakke om introverte og ekstroverte for tida. Facebook-strømmen min er full av «artikler» med titler som «How to care for your introvert» og «10 things only introverts will understand». Sannheten er at de fleste av oss befinner oss et sted mellom ytterpunktene på skalaen og at vi egentlig ikke trenger flere båser å kategorisere folk i.
Men jeg er altså et av disse menneskene som, selv om jeg liker andre mennesker, bruker energi på å være sosial og samler energi ved å være alene. I sosiale sammenhenger hvor alkohol er involvert blir jeg enda raskere tappet for krefter, uavhengig om jeg drikker selv eller ikke.
Denne uken har jeg ledet ti (!) elevgrupper gjennom sesongavsluttende forestillinger, jeg har drukket øl med kollegene mine to kvelder på rad, vært på studentergalla kvelden før kvelden og vist frem 17.-maitoget til en amerikaner, mellom 17. mai-frokost i ett hus og lunsj i et annet, selvfølgelig med ingen sjampanje-nød noen av stedene.
Når jeg presser grensa mi for omgang med flokken, er det best å gi opp på et tidspunkt. Det gjorde jeg i dag. Jeg prøver alltid å fornekte det en stund, jeg vil jo gjerne være sosial på den måten som kjæresten min og de fleste av vennene mine er. Men når jeg merker at jeg blir sittende på do fem minutter ekstra etter at jeg har gjort det jeg skal for å kunne ha litt tid for meg selv, da er det ingen vei tilbake.
Klokka 18 på 17. mai dro jeg hjem. Alene. Slumret litt på sofaen, furtet litt — jeg innbiller meg jo alltid at alt det gøyeste skjer etter av jeg har gått — og spiste en paprika.
Så tok jeg på meg konkurranse-t-skjorta med norsk flagg og løp 8,6 km med masse flyt og sprett i beina (til tross for allerede 19000 skritt i gåtempo registrert tidligere på dagen). Beste løpeturen på lenge. Møtte noen fulle folk, fikk noen rare tilrop. Men alt i alt ikke så mye styr.
Jeg tror faktisk det synes på bildet som jeg tok etter at jeg kom inn døra og var ferdig, hvor godt det gjorde:
Helgen er virkelig ikke bare burde-burde. Og jeg føler meg temmelig sikker på at det blir mange flere sjanser til både venneprat og sprudlevin og en haug andre ting fremover. Takk for tålmodigheten. Jeg er bare midlertidig ute av drift! Nå er det utforsking av kategorien «dokumentarer og fakta» på NRK nett-TV som gjelder...
Gratulerer med dagen!
Men jeg er altså et av disse menneskene som, selv om jeg liker andre mennesker, bruker energi på å være sosial og samler energi ved å være alene. I sosiale sammenhenger hvor alkohol er involvert blir jeg enda raskere tappet for krefter, uavhengig om jeg drikker selv eller ikke.
Denne uken har jeg ledet ti (!) elevgrupper gjennom sesongavsluttende forestillinger, jeg har drukket øl med kollegene mine to kvelder på rad, vært på studentergalla kvelden før kvelden og vist frem 17.-maitoget til en amerikaner, mellom 17. mai-frokost i ett hus og lunsj i et annet, selvfølgelig med ingen sjampanje-nød noen av stedene.
Når jeg presser grensa mi for omgang med flokken, er det best å gi opp på et tidspunkt. Det gjorde jeg i dag. Jeg prøver alltid å fornekte det en stund, jeg vil jo gjerne være sosial på den måten som kjæresten min og de fleste av vennene mine er. Men når jeg merker at jeg blir sittende på do fem minutter ekstra etter at jeg har gjort det jeg skal for å kunne ha litt tid for meg selv, da er det ingen vei tilbake.
Klokka 18 på 17. mai dro jeg hjem. Alene. Slumret litt på sofaen, furtet litt — jeg innbiller meg jo alltid at alt det gøyeste skjer etter av jeg har gått — og spiste en paprika.
Så tok jeg på meg konkurranse-t-skjorta med norsk flagg og løp 8,6 km med masse flyt og sprett i beina (til tross for allerede 19000 skritt i gåtempo registrert tidligere på dagen). Beste løpeturen på lenge. Møtte noen fulle folk, fikk noen rare tilrop. Men alt i alt ikke så mye styr.
Jeg tror faktisk det synes på bildet som jeg tok etter at jeg kom inn døra og var ferdig, hvor godt det gjorde:
Helgen er virkelig ikke bare burde-burde. Og jeg føler meg temmelig sikker på at det blir mange flere sjanser til både venneprat og sprudlevin og en haug andre ting fremover. Takk for tålmodigheten. Jeg er bare midlertidig ute av drift! Nå er det utforsking av kategorien «dokumentarer og fakta» på NRK nett-TV som gjelder...
Gratulerer med dagen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar