Det svake kjønn
Nå trodde du sikkert at jeg skulle skrive noe skarpt om undertrykte kvinner og undertrykkende menn, men nei. Rett nok har jeg tenkt å skrive om hunkjønn. Grammatisk hunkjønn.
De fleste bloggene og artiklene jeg leser, har et relativt godt språk. Jeg regner med at andre, som meg selv, ikke tar seg tid til å se gjennom språket og lese kroketur, så noen småfeil og litt keitete språk får man regne med. Jeg leser ikke tekster som er fulle av ordelingsfeil, og/å-feil og lignende.
En ting jeg derimot har bitt meg merke i, er hvor utbredt det er å glemme at vi har tre forskjellige kjønn på substantiver i det norske språk. Hunkjønnsord blir til hankjønnsord, noe som i mange tilfeller er "lovlig", men det som gjør at det blir dårlig norsk ut av det, er at det kun skjer i ubestemt form.
I bestemt form holder de fleste seg til "brua", "kua" og "jenta". Den ubestemte artikkelen "ei" droppes likevel glatt, og så skrives det i ubestemt form "en bru", "en ku" og "en jente".
Hvorfor er det så vanskelig å bruke det lille ordet "ei"? Det er "ei jente" som er korrekt og godt norsk for de fleste (for det er vel bare bergensere som bruker "jenten"), men på en eller annen måte tror jeg "ei" vekker en forestilling hos folk om noe som er litt "bondsk", litt "mindre fint".
Hva tror dere?
Ta hunkjønnsordene tilbake!
De fleste bloggene og artiklene jeg leser, har et relativt godt språk. Jeg regner med at andre, som meg selv, ikke tar seg tid til å se gjennom språket og lese kroketur, så noen småfeil og litt keitete språk får man regne med. Jeg leser ikke tekster som er fulle av ordelingsfeil, og/å-feil og lignende.
En ting jeg derimot har bitt meg merke i, er hvor utbredt det er å glemme at vi har tre forskjellige kjønn på substantiver i det norske språk. Hunkjønnsord blir til hankjønnsord, noe som i mange tilfeller er "lovlig", men det som gjør at det blir dårlig norsk ut av det, er at det kun skjer i ubestemt form.
I bestemt form holder de fleste seg til "brua", "kua" og "jenta". Den ubestemte artikkelen "ei" droppes likevel glatt, og så skrives det i ubestemt form "en bru", "en ku" og "en jente".
Hvorfor er det så vanskelig å bruke det lille ordet "ei"? Det er "ei jente" som er korrekt og godt norsk for de fleste (for det er vel bare bergensere som bruker "jenten"), men på en eller annen måte tror jeg "ei" vekker en forestilling hos folk om noe som er litt "bondsk", litt "mindre fint".
Hva tror dere?
Ta hunkjønnsordene tilbake!
Jeg er helt enig med deg. En vederstyggelse, er det. Likevel får jeg det bare ikke til.
SvarSlettRett nok hører det med til historien at jeg tross alt er bergenser. Hvor mye jeg enn skulle ønske, er det lite jeg kan gjøre med den kjennsgjerningen.
Kunne du ellers fortelle meg hva det er ved "kjennsgjerning" som er så forbannet uakseptabelt for stavekontroller?
Det er vel ikke feil å si en jente? Jeg ble jo litt i tvil når jeg leste denne posten, så jeg googlet litt. Personlig sier ei svært sjelden. Og ut i fra denne siden (http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6271.6757)
SvarSlettser det ut som om jeg kan fortsette med det.
Jeg vet ikke om det er mulig å legge til en link her jeg...
Jarle: Ja, det kan jeg. I følge ordboken heter det nemlig ikke "kjennsgjerning", men "kjensgjerning".
SvarSlettXmasb: En del hunkjønnsord kan også være hankjønn, men da må man være konsekvent! Skal man si "en jente", må man følgelig også si "jenten"
(Og for en annen gangs skyld, kan du bruke html-tagger for å lage en lenke.)
SvarSlettJeg er nok ikke mye konsekvent når det gjelder ei/en, men sier vel som oftest ei (tror jeg). Jeg vet jeg også sier en ofte. Må skjerpe meg. Ei jente. Jenta. Got it.
SvarSlettMuntlig sier jeg vel både det ene og det andre (slurver til og med med de/dem), men jeg prøver å være litt bevisst skriftlig, særlig når det nå er slik at folk faktisk er innom bloggen har og leser :)
SvarSlettJeg sverger til "ei dør, den døra" og "ei jente, den jenta". Lurte en gang på om jeg dermed beveget meg over i nynorsk, men falt ned på at det måtte være korrekt også i bokmål.
SvarSlettSchwarte. Jeg burde ha holdt meg med ordbøker, skjønner jeg. Det er nå ellers en frøktelig ulogisk konstruksjon. Mange konsonanter, ja visst, men ingen som forårsaker verbale kollisjoner eller unødig tungekrøll, så den den der begriper jeg helt enkelt ikke.
SvarSlettMen takk og takk lell. Jeg får holde meg til synonymene, for visse normerte varianter forblir uakseptable. Som a-endelser og "ei", for eksempel. På det helt personlige planet, vel å merke.
Nei og nei og nei… Dette var pinlig. Det er helt og aldeles korrekt at jeg har en misforstått hang-up på ”kjensgjerning” med en n for mye, men at den korrekte varianten skulle være så ulogisk, se det begriper jeg visst ikke selv engang. For granngivelig skriver jeg vel både ”kjenskap” og både ”kjentmann”, og det fins ikke den ting som skulle få meg til å tro at logiske deduksjoner bak kjensgjerningenes oppbygning er fremkommet på annet vis.
SvarSlettDet nytter ikke å skylde på den høye feberen heller, for hang-upen er av det langvarige slaget.
Se en slagen språkjunkie krype, og unn Dem en god latter. Det er ham fanden sprøyte meg fortjent.