Atomkraft? Nei takk!
Jeg skal ikke uttale meg om hvorvidt medias dekning av Fukushima-saken er «blåst ut av proporsjon», men jeg lar meg opprøre av dem som mener dette er en glimrende anledning til å snakke om hvorfor kjernekraft er en god ting.
Det er vel knapt noen som er uenig i at når kjernekraft kommer ut av kontroll, er det farlig. Men forkjemperne mener at sjansen for dette er liten, og en del later til å mene at den med stadig nyere teknologi nærmest elimineres.
Det blir som å si: «Ok, forrige gang vi sa at skipet ikke kunne synke, så sank det, men denne gangen... denne gangen har vi bygget et skip som virkelig ikke kan synke!»
Troverdig? Ikke så veldig. Det er mye vi mennesker ikke kan kontrollere, og mye vi har antatt gjennom tidene som har vist seg å være galt. Av og til er det riktig å ta sjansen likevel, men det er ikke tilfelle med kjernekraft.
Men kjernekraft er jo så miljøvennlig og lite ulykkesutsatt i forhold til alternativene, mener Andresen i Dagbladet-innlegget (lenket over). Og ramser opp alternativene: olje, gass, kull og vannkraft. Flere av disse er det jeg tror vi snart vil omtale som gårsdagens energikilder. Kraft fra bølger, vind og sol er gode alternativer Andresen ikke nevner.
Joda, det skjer ulykker i de fleste industrier. Og siden jeg ikke er en stor tilhenger av oljeindustrien heller, har jeg ingen problemer med å innrømme at det kan være farlig å bygge boreplattformer på havet. Men der en plattformulykke tar liv, går det som oftest utover arbeiderne. Kjernekraftverkulykker påvirker uskyldige innbyggere, dyr og natur på en helt annen måte.
Det kan også være verdt å merke seg at Andresen mener Tsjernobylulykken tok «bare» 31 menneskeliv, men i følge Wikipedia er tallet 56: «En rapport fra 2005 laget av The Chernobyl Forum, ledet av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Verdens Helseorganisasjon (WHO), fant kun 56 dødsfall som følge av radioaktivt avfall (47 likvidatorer, og ni barn med skjoldbruskkjertelkreft), 4 000 potensielle dødsfall som følge av kreft blant de 600 000 som ble utsatt for høyest dose, og 5 000 blant de 6 millionene som bodde i nærheten.»
Kanskje «småtteri» i forhold til gruver som har rast og demninger som har bristet, men det er når man ser på rene tall.
For å si det litt brutalt tror jeg kjernekraftulykker fører til de langsomste og mest smertefulle dødsfallene av energiulykker.
Nye eller gamle kjernekraftverk spiller ingen rolle for meg. Jeg sier som jeg alltid har sagt: Atomkraft — nei takk!
Det er vel knapt noen som er uenig i at når kjernekraft kommer ut av kontroll, er det farlig. Men forkjemperne mener at sjansen for dette er liten, og en del later til å mene at den med stadig nyere teknologi nærmest elimineres.
Det blir som å si: «Ok, forrige gang vi sa at skipet ikke kunne synke, så sank det, men denne gangen... denne gangen har vi bygget et skip som virkelig ikke kan synke!»
Troverdig? Ikke så veldig. Det er mye vi mennesker ikke kan kontrollere, og mye vi har antatt gjennom tidene som har vist seg å være galt. Av og til er det riktig å ta sjansen likevel, men det er ikke tilfelle med kjernekraft.
Men kjernekraft er jo så miljøvennlig og lite ulykkesutsatt i forhold til alternativene, mener Andresen i Dagbladet-innlegget (lenket over). Og ramser opp alternativene: olje, gass, kull og vannkraft. Flere av disse er det jeg tror vi snart vil omtale som gårsdagens energikilder. Kraft fra bølger, vind og sol er gode alternativer Andresen ikke nevner.
Joda, det skjer ulykker i de fleste industrier. Og siden jeg ikke er en stor tilhenger av oljeindustrien heller, har jeg ingen problemer med å innrømme at det kan være farlig å bygge boreplattformer på havet. Men der en plattformulykke tar liv, går det som oftest utover arbeiderne. Kjernekraftverkulykker påvirker uskyldige innbyggere, dyr og natur på en helt annen måte.
Det kan også være verdt å merke seg at Andresen mener Tsjernobylulykken tok «bare» 31 menneskeliv, men i følge Wikipedia er tallet 56: «En rapport fra 2005 laget av The Chernobyl Forum, ledet av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Verdens Helseorganisasjon (WHO), fant kun 56 dødsfall som følge av radioaktivt avfall (47 likvidatorer, og ni barn med skjoldbruskkjertelkreft), 4 000 potensielle dødsfall som følge av kreft blant de 600 000 som ble utsatt for høyest dose, og 5 000 blant de 6 millionene som bodde i nærheten.»
Kanskje «småtteri» i forhold til gruver som har rast og demninger som har bristet, men det er når man ser på rene tall.
For å si det litt brutalt tror jeg kjernekraftulykker fører til de langsomste og mest smertefulle dødsfallene av energiulykker.
Nye eller gamle kjernekraftverk spiller ingen rolle for meg. Jeg sier som jeg alltid har sagt: Atomkraft — nei takk!
Kommentarer
Legg inn en kommentar