Jeg presterer, du presterer

Sukk. Pia Tjelta har i et intervju med Dagbladet slengt med leppa og sagt noe som kan tolkes som at vi skuespillere har et mye tøffere yrke enn alle andre: 


Mads og jeg pratet om det en morgen. Kjørte forbi kjentfolk og snakket om at de bare skulle på jobb, liksom. De skal ikke prestere noen ting. De må ikke gjøre noe. Ikke stå oppreist foran 750 folk og kanskje drite seg ut. De skal gå på kontoret, møte kollegaene, sette seg ned og legge en plan for dagen.


Først og fremst tror jeg Pia Tjelta har snakket før hun tenkte her. Jeg tror både hun og jeg er glade for at vi lever i et samfunn det førskolelærere, rørleggere, politikere, kirurger, frisører, fiskere og ingeniører presterer på jobb, og føler et visst press som hjelper dem å gjøre nettopp det.


Jeg blir provosert av hvordan skuespilleres sleivete uttalelser i media gjør at noen tillegger alle skuespillere meningene deres. Sist det skjedde var da noen skuespillere snakket til avisen om å gå på NAV, og der satt vi da, hundrevis av skuespillere som har tilbragt store deler av vår karriere med vekselvis å servere, undervise, vaske, være teatergründere og pante flasker...


Likevel, og jeg skjønner at dette er en brannfakkel, så forstår jeg muligens hvor Tjeltas uttalelse kommer fra. Av alle yrkene jeg har vært borti, og det er en del, så er det å stå på scenen det fysisk og psykisk tøffeste jeg gjør. Man blir kontinuerlig vurdert, hvert minutt, hver dag. Gjelder ikke det når jeg er dramalærer også? Jo, men der møtes jeg med en helt annen innstilling overfor min fagkunnskap og autoritet. Dessuten har jeg det samme publikummet hver uke, og siden jeg vanligvis er en god lærer (får jeg høre), er det lettere å én gang innimellom ha en dårlig dag på jobb.


Som skuespiller vurderes man ikke bare av et nytt publikum hver dag, og må prestere deretter, enten man er nydumpa, deprimert eller syk. (Sykefravær blant ikke fast ansatte skuespillere? Så godt som ikke-eksisterende.) Det som vurderes, er hvordan du viser dine aller innerste følelser, for rollefigurens følelser blir jo dine og er høyst ekte. Og alle har en mening om hva som er godt og dårlig skuespill. 


Skuespillere jobber mer enn de tre timene man kanskje står på scenen hver dag, vi har en jobb som er fysisk og psykisk krevende, og for det får vi langt mindre enn en gjennomsnittlig norsk lønn. Det betyr ikke at vi er de eneste som presterer! Tvert i mot er det mange yrkesgrupper hvis prestasjon er langt, langt viktigere for samfunnet. Derfor håper jeg at Pia Tjelta formulerte seg ubetenksomt og uheldig og bare mente:


Det er tøft å være skuespiller. Det er kanskje tøft på en litt annerledes måte enn en del andre yrker. Av og til misunner vi de som har faste arbeidstider og rutiner. 


Men i bunn og grunn er vi likere enn vi tror.

Kommentarer

  1. Hvem misunner vel ikke dem som tilsynelatende har det lett? Det er det det dreier seg om, slik jeg forstår det.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa