En historie fra virkeligheten. T = venninne, L = undertegnede. M = mann. T: Hvis jeg hadde hatt råd til å operere puppene, hadde jeg gjort det, ass. L: Da er jeg glad du ikke har råd. T: Hva mener du med det? L: At jeg ikke synes du bør operere puppene. T: (irritert) Jeg er for plastiske operasjoner, liksom, hvis det hjelper selvtilliten til noen. L: Jeg ønsker meg at folk skal ha selvtillit uansett hva slags kropp de har, jeg. T: Men tenk på dem som har, liksom, ingen pupper, da. De som er helt flate. Du kan vel forstå at de kanskje hadde følt seg bedre med litt silikon? L: Nja. Hvem er det som har sagt at man ikke kan være lykkelig som flatbrystet? Er det deg? Eller er det samfunnet? T: Det spiller vel ingen rolle. Man skal jo leve i det samfunnet. L: Jeg lever jo i det samfunnet, og jeg har jo mindre pupper enn deg. Og ikke lever jeg i sølibat heller... T: Det er jo fint for deg, da, at du klarer å tenke sånn, men alle kan jo ikke gjøre det. L: Hva er det jeg har, som ikke andre h...