Meningen med livet

Hehe... Jeg har ikke vært helt tilstede, og derfor har jeg blitt nesten en hel uke forsinket med rapporten fra forrige bloggerøl... Som også ble både bloggersolo og... andre ting (scroll ned)... Manglende kamera (jeg torde ikke ta det med etter forrige bloggertreffs tragiske ørevarmertap) fører til at du bare får se det en mørkredd Sony Ericsson vil avsløre... Tromp , Lotten og Lindkvist Storrusten og Iversen Tromp og et brett tequila. Heh. Er det rart det blir blurry etter dette: Hmm... Drusilla og Lotten ? Og ja, stafettpinnen er sånn forsåvidt videresendt... Følg med om bittelitt!

Bastet har utfordret meg til å fortelle noe sært om meg selv, nærmere bestemt seks eiendommelige små fakta, og det skal vel la seg gjøre:) 1. Det eneste jeg er ordentlig redd for i hele verden, er stankelbein. Ikke edderkopper. Stankelbein. 2. Jeg kom inn på NISS bl.a. ved å synge den ganske sære låta "Reiser fra deg" av Lars Kilevold. Du vet, "Livet er for kjipt", "Grandiosa lørdagspizza"-Lars. 3. Kunstneriske jeg var faktisk dritgod (sekser!) i matte gjennom hele skoletida mi, selv om jeg sjelden gjorde lekser og synes matte er dødskjedelig. 4. Når jeg er forkjøla og tett i nesa, får jeg ikke sove med mindre jeg har et lommetørkle dyttet halvveis inn i nesa og halvveis inn i munnen (jeg biter i det, og sikler litt og sånn)! Noen vaner er vonde å vende, selv om man har fått seg samboer... 5. Jeg elsker finsk sviske-tango. 6. ...og to av favorittfilmene mine er "Kamilla og tyven"-filmene. Jeg sender denne videre til Røverdatter , og alle andre...

I dag skal jeg skrive om en gruppe mennesker jeg har ekstremt liten forståelse for, nemlig dem som synes det burde være forbudt å amme i offentlighet. La det med en gang være sagt at jeg ikke er noe ammepoliti — jeg mener ikke at alle kvinner må, skal eller bør bli mødre, og jeg mener heller ikke at alle mødre må, skal eller bør fullamme et år eller noe slikt. Men nå er det nå en gang slik at noen kvinner får barn. Og noen mødre ammer. En sjokkerende stor mengde mennesker later til å mene at dette betyr at de får se å holde seg hjemme i noen måneder. Dette fører til at kafeer begynner å ha regelverk som forbyr amming. Jeg mener nøyaktig det jeg skrev i første avsnitt — jeg forstår det ikke. Jeg kan ikke fatte og begripe hva det er som er så sjenerende med amming. Greit, det krever blotting av pupp. Jeg antar noen synes det er ekkelt å bli tvunget til å se på pupper som noe annet enn seksualobjekt. Men sånn er det faktisk. For det meste er forresten brystet dekket til av et babyhode, og...

Siden "folk flest" er blitt så opptatt av å være miljøvennlige for tiden (til og med skryter mannen i gata i Dagsavisen i dag av at han bare flyr et par ganger i året...!) tenkte jeg jeg skulle gi deg følgende gåte: Hvilke av tingene på bildet nedenfor kan du kaste i den vanlige søpla (restavfall)? Og hvor skal de andre? (Trenger du å jukse litt? Sjekk nettstedet loop .)

Bloggertreffet den 23. mars blir her , på Oslo Mekaniske Verksted i Joachim Nielsens gang. Til tross for det som i mine øyne er grisedyr øl (52 kr), er det en fantastisk koselig plass med godt utvalg av drikke og snacks (chilinøtter og tørrfisk, blant annet). Det er også mulighet for å bestille mat fra nabostedet. Fortsett å gi lyd fra dere, samt spre ordet videre. Jeg bestiller et bord fra kl 2000. Velkommen!

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det. Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte. Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her. Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt! Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter. For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil opp...

I det siste har mange kvinnelige bekjente latt seg ryste av de mye omtalte overfallsvoldtektene i Oslo — og det faktum at innvandrermenn står for de fleste (samtlige?) av tilfellene. Det er nok sant at noen menn i enkelte innvandrermiljøer har et bedritent kvinnesyn. Jeg skal gjerne gå i tog mot omskjæring og tvangsekteskap, jeg. Men det var dette med å skjære alle over én kam, da. Jeg blir nedslått når flere venninner rett ut sier ting som "jeg var ikke rasist før — men nå er jeg blitt det" . Som svar forklarer jeg rolig at jeg har møtt nok ariske drittsekker til å ikke la meg påvirke av det tilsynelatende entydige nyhetsbildet. Det er sant. Etnisk norske menn begår kanskje ikke så mange overfallsvoldtekter. Hvorfor skulle de det? De har flotte, hvite murboliger å voldta i. De har familie og venninner de kan ty til i stedet for tilfeldige flyfiller på vei inn i skitne bygårder. De blir ikke stoppet av dørvaktene på de fine utestedene der det er så lett å slippe en pille n...

( Dette har jeg skrevet tidligere om buss og kjærlighetssorg.) Av og til, når man er fattig og må befinne seg på et bestemt sted til en helt bestemt tid, må man finne seg i å reise litt ad omveier. Billetten nedenfor viser min nylige bussreise. (Klikk for å se den i stort.) Gjett hvem sin høyt elskede mp3-spiller som bestemte seg for å dø ved reisens begynnelse?

Jeg har publisert et bilde fra boka "Foragt for magt" tidligere , og nå, på "Ungerens" rivningsdag, passer det vel å publisere dette. Teksten som henger på veggen er "I har født os i en verden av beton — hva kan det så undre jer, at vi har sten i henderne".

Også publisert på 0803 Jeg fikk nettopp et nytt Nemi-blad i posten, og denne gangen var det ei Rex Rudi-stripe som fanget oppmerksomheten min: To av seriens sentrale kvinnelige karakterer spør hverandre ”hva skjedde egentlig med kvinnekampen?” Etter å ha passert fornøyde lavtlønnede, forsonende hjemmevoldsofre, shoppere, silikonannonser, hjemmeværende husmødre og ei ungjente som lurer på hvor mye sæd hun må svelge for å bli kul, kommer de fram til svaret ”mennene vant på walkover!” Slik kan det vitterlig føles noen ganger. Undertegnede har i alle fall flere ganger vurdert å melde overgang til mannskjønnet og la medsøstrene få kjempe sin egen kamp. For hvert nydelige kvinnfolk med feministbein i nesa, er det i media to damer som sloss for kvinneligheten, for høye hæler i snø, for retten til å være hjemme med barn (!) og for andre små og store forskjeller. Da jeg jobbet på en ungdomsskole, møtte jeg mange unge jenter som var selverklærte antifeminister, og enda fler som va...