Meningen med livet

Jeg har oppdaget en ny og fantastisk tegneserie! All Over Coffee av Paul Madonna er en serie med detaljerte bilder av interiører og bylandskap, satt sammen med korte eller lange poetiske tekster, bruddstykker av samtaler, eller kanskje bare et ord. Tilsynelatende har bilde og tekst liten eller ingen sammenheng, men det er lett å se for seg lyktestolpene, kaffekoppene eller balkongene som det personen bak ordene hviler øynene på i det gitte øyeblikket.

( Mellomstadium I ) Du blir til og med servert frokost på sengen. Ristet brød med leverpostei. Du spiser den alene, mens han er i dusjen. Luktene blander seg, lukten av sæd og klissete kjønnshår, og lukten av leverpostei. Du svelger det ned med kald melk og hører dagsnytt-damen fortelle om valget i et land du ikke vet hvor ligger. Etterpå tar dere avskjed med en klønete omfavnelse, nesten som den i den gamle Ikea-reklamen, og ingen hadde kunnet gjette at dette har vært ditt hjem og det er du som har lagt opp gardinene og malt listene. Men du smiler og lar livet få lunte videre i sitt eget tempo. For sånn er livet. Og det er helt i orden akkurat nå.

Du vet det aldri før i det øyeblikket, om det blir en avskjed eller en begynnelse. I kveld blir det en avskjed, og du lar den trekke så langt ut som du tør, begraver nesen i skulderen hans og trekker inn lukten av våt genser, et snev av parfyme og litt hvitløksånde. Nå har det gått litt for lang tid. Du løsriver deg, og smiler. Smilet som sier "jeg har det fint, neida, dette betyr ikke noe mer for meg enn for deg". I alle fall tror du det er det det sier. Så setter du deg på trikken, stirrer rett framfor deg og tenker på ostesmørbrødet du skal lage deg til kveldsmat. I alle fall tror du det er det du tenker på. Du låser døra til leiligheten bak deg og er glad ingen ser deg. Du setter på TV og radio og begynner å lage ostesmørbrød. Ostesmørbrød er godt. Det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin. Tekstmelding. Den er fin. Du tørker en tåre og smiler og tenker at kanskje er det noe annet som begynner nå. Kanskje begynner noe nytt som du med tiden vil se er verdifullt. Kan...

Dette er meg: Jeg jobber som skuespiller. Jeg liker litteratur, tegneserier, rockemusikk. Jeg liker filmer av Aki Kaurismäki og Lars von Trier. Jeg synes nyere historie og vitenskap er spennende, men er dårlig på geografispørsmålene i TP. Jeg er et menneske som elsker øl og god mat, og synes hverdager er mer romantiske enn festdager. Jeg er kvinne. Sistnevnte kommer et godt stykke ned på lista over hvordan jeg definerer meg selv, som du ser. Å være kvinne er ingen interesse jeg har, jeg føler ikke at jeg har noe universelt til felles med de andre tre milliardene av mitt slag i verden. Jeg har derimot noe til felles med andre teatermennesker, ølelskere og tegneserielesere. Dermed er det naturlig at jeg kjøper, og leser, tidsskrifter om teater, tegneserier og øl. Eller historie, tatoveringer og film. Men et blad om det å være kvinne? Hvorfor er damebladene så populære? Har du lest et, har du ganske fort lest alle, for etter en stund vet du at maskarabørsten ikke skal pumpes opp og ned i...

Jeg kom til å tenke på ordet stemning . I følge ordboka betyr det sinnstilstand eller tone . Ordet dukket opp fordi jeg hadde en samtale om hvordan noen typer musikk gjør først og fremst det: setter deg i en stemning. En stemning er som en tanke som ikke lar seg formulere i ord. Den kan kanskje beskrives i ord, men den er ikke en verbal tanke. En verbal beskrivelse vil derfor alltid komme til kort. Vi må ty til andre uttrykksformer for å få tak i en stemning. Musikk, bilder, bevegelser. Når jeg er grepet av en stemning, føles det som om noen har plugget en forsterker i selve livet. Det er fint. (Bilde: Sunlight through the trees fra rjones0856 / Flickr under Creative Commons-lisens .)

Hege Storhaug er ei illsint dame i blant, men det virker som om skaut slash hijab-debatten har gått enda ei kule varmere i Danmark. Regjeringen innfører fra høsten et forbud mot religiøse hodeplagg for dommere i rettssaler . I forkant av forbudet kom denne ( 2 ) ( 3 ) kontroversielle kampanjen fra Dansk Folkeparti, som mener at også lærere, soldater, politifolk og leger må omfattes av tørkleforbud . (Legg merke til at DF bruker en burka i annonsen selv om debatten, og forbudet, handler om plagg som bare dekker håret!) Hva er det folk blir så provosert av? Vi er alle enige om at ingen skal tvinges til å bære hodeplagg. Men hva med alle dem som bærer det frivillig, hvorfor er det bedre at vi, vi frie, vestlige demokrater utøver tvang (altså forbud) enn at fedre og ektemenn gjør det? Jeg vet at menn ser på meg når jeg går kledt i utringning og miniskjørt. Og det er greit. Jeg liker det, og utløser det med vilje, i blant. Men av og til er det greit å slippe også. Av og til vil jeg velge ...

Wow, takk for mange fine svar på sommerkonkurransen ! Det blir ikke lett å kåre en vinner, så jeg må gjøre det på rein magefølelse, tror jeg. De to gutta som bidro med egenproduserte dikt får selvfølgelig ekstra bonuspoeng, og jeg likte begge to kjempegodt. Esquil sitt dikt er så vakkert hverdagsromantisk at den eneste grunnen til at det ikke blir førstepremie er at jeg ikke er det for tiden... (Romantisk, mener jeg... vakker er jeg jo alltids.) I likhet med Virrvarr er jeg heller emo, og hun får stjerne i boka for å presentere min favorittdikter, og et kjempefint trøstedikt. Både Knuts egenskrevne dikt og det han presenterer av Yeats får meg til å kjenne på følelsen av å være lite menneske i en stor verden, jeg liker det, og får lyst til å sjekke ut mer Knut Rage... Stine s bidrag av Finn Carling er kjempefint, selv om jeg ikke helt klarer å dele følelsen av å glede meg til jeg blir gammel. Kristins yndlingsdikt gir meg lyst til å male, Sif s gjør meg rolig og trygg, og Sauegjetern...

Dette pålegget er lagd av hest. Hester er søte, derfor selger de ikke bra som mat. Eller noe sånt. "Dyrekjøtt" er i alle fall et herlig produktnavn. Morra di er dame! For en fornærmelse! (Fra bussholdeplassen Svømmehallen i Skjetten.) Klar melding ved den nye skateparken i Gamlebyen. Til minne om Brakkebygrenda :

(Dette er kanskje, kanskje ikke en slags fortsettelse av dette .) Jeg gjør det. Jeg strekker hånden fram og legger den på skulderen din. Du ser opp. Øynene dine sperres opp og du gisper. Du ser at jeg er deg. Men det er jeg jo ikke. Du rister på hodet. Løfter uvørne småpikefingre til munnen og tar et dypt, langt, sugende drag av røyken. — Du røyker ikke, sier jeg. Jeg lukker øynene. Dette må du aldri, aldri få vite. Jeg fantaserer om mannen din. Jeg svetter, stønner, slikker og grafser sammen med mannen din, ler og skriker, brystkasse, hals, lår, pikk, brystkasse. Han vet det selvfølgelig ikke. Hadde han visst det, hadde han ikke sagt noe, bare sett på meg, kanskje lagt hånden over min, på den utvetydig broderlige måten. — Du trenger ikke elske meg, sier jeg. — Ikke i kveld. Bare hold meg. (Som om det hjelper.) Det er helt feil. Han er for ung, for søt, for velkledd, for utrent. Han leser feil bøker og hører på feil musikk. Og håret, håret hans. Helt feil. Men likevel. — Det skulle vær...

Jeg har skrevet tidligere om at å snakke om at et glass vin er farlig for fosteret også før man vet at man er gravid, kan føre til stress og usikkerhet for dem som oppdager at de er gravide, kanskje uplanlagt men likevel lykkelige. Nå forteller Dagbladet at kvinner har blitt så skremt av nulltoleransekampanjen at de har bedt om abort etter å ha tatt "en utepils". Aftonbladet mener de gjør det på en litt annen måte i Sverige . For ordens skyld er jeg helt enig i at man må holde seg unna alkohol og tobakk så snart man vet at man er gravid. PS.: Jeg ønsker meg flere yndlingsdikt! Gå hit og svar på sommerkonkurransen min, jeg lar den gå til fredag:)

Lindkvist har hørt på radio om at kvinner har bedre biologiske betingelser for å være omsorgspersoner, og mener det er tankegods fra femtiåra. Mulig det, men det er nok en forestilling som eksisterer hos mange. Mor og barn, ubrytelig, magisk bånd, amming, bla bla. Og det kan nok fungere som en selvoppfyllende profeti. Det er jo mange kvinner som selv deler denne oppfatningen. I familier der mor tviholder på både permisjon og bleieskift, og ikke slipper til far (eller der far velger å holde avstand og bli på kontoret), er det lett å se at mor har en annerledes tilknytning til barnet enn det far har. Fedre som har fått lov til, og valgt å være, likeverdig deltakende, derimot. Blikket til babyen som lyser opp i det fars armer strekkes ut. Far som temperaturkontrollerer en dråpe fra flasken, og mater som om han aldri skulle gjort annet. Pappa med en sovende unge på den ene armen, bleiebag over den andre skulderen og barnesete i hånden. Det er flott. Det ser jo ut som om han er født til de...

Sex og singelliv ( Sex and the City ) er tydeligvis det nye feministiske manifestet. Det burde jo være midt i blinken for meg. Jeg mener, jeg bor i by'n, jeg er (semi-)singel, feminist med glattbarberte legger, og jeg liker sex. Så hvorfor lar jeg meg ikke rive med? OK, sex og singelliv-jentene har karrierer. Et par av dem er fornøyde med ikke å ha barn. De ligger med hvem de vil, når de vil; de eier sin egen seksualitet. Hvorfor er det så sjokkerende? Det burde jo vært en selvfølge. Og videre: Det går an å eie sin egen seksualitet uten å eie " the rabbit ". Det går an å leve singellivet uten å ha behov for å diskutere detaljene med kaklete kvinnevenner over kafébordet. Og det går definitivt an å være karrierekvinne, og føle at det finnes bedre ting å bruke pengene på enn ørten par sko merket manolo blæhnik eller hva det er. Sex og singelliv viser én type selvstendige kvinner. Fett nok. Men den er ikke nådig mot egenart som ikke passer inn, mot alle oss som ikke identifis...

Sola skinner, og hva er vel bedre enn å være litt gavmild på toppen av det hele? Jeg har nemlig vært kreativ i det siste! På bildet ser du et sett med ølbrikker (eller glassbrikker, eller coasters om du vil) som jeg lagde til ei venninnes bursdag. Det vil si, jeg lagde to identiske sett, og parene på bildet er for- og bakside av den samme brikken. Det andre settet trenger et kjærlig hjem, og det er her du kommer inn, kjære leser. Jeg tenkte nemlig jeg skulle utlyse en aldri så liten konkurranse. Vinneren får seks helt ekte, hjemmelagede ølbrikker signert undertegnede i posten (eller i handa om det skulle være å foretrekke). Det eneste du trenger å gjøre er dette: Post ditt favorittdikt i kommentarfeltet, og fortell meg hvorfor det er favorittdiktet ditt. Eller et sitat, en sangtekst, eller noe du har skrevet selv. Jeg velger ut det svaret jeg liker best om ei ukes tid, eller trekker lodd hvis jeg sliter med å bestemme meg. Husk å lenke en epostadresse eller nettside til kommentatornav...