Meningen med livet

I går kjøpte jeg Aftenposten med bare én tanke i hodet: her skal det blogges! Men siden både Mihoe , Virrvarr , Anathema og Undre skriver smarte ting om Mads Larsens sexkjøpskronikk, skal jeg heller ta for meg hovedsaken i A-magasinet. Den ligger ikke på nett, men diskuterer viktigheten av rettskriving og korrekt språk. "Ingrid Hove og Mette Skorge, norsklærere på Rosenvilde i Bærum, er redde for at terping på riktig tegnsetting skal drepe skrivelysten. Å skrive er viktigere enn å skrive korrekt. Når en skrivesvak elev endelig leverer en hel side med tekst, men ikke har satt ett eneste punktum og ikke én stor bokstav, er det ikke kommaregler og ortografi det pirkes i. Utfordringen ligger i å prøve å få eleven til å formulere hele setninger. – Men dere må vel lære 18-åringer forskjellen på og/å og da/når? – Bare hvis eleven er på et veldig høyt nivå, som hos sekserkandidatene. [ sic! ] For en middels elev er utfordringen å få frem poenget i hver setning, sier Mette Skorge. De to ...

I løpet av noen måneder som singel merker jeg at jeg har lagt til meg mer enn et par dårlige ungkarskvinnevaner og blitt riktig så sær og egen av meg. Så nå som jeg liksom skal gjøre denne kjærestegreia , tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp på det hele. Nettet er fullt av samlivstips, så dette skulle nok gå bra. Men først tok jeg en test på Side2 , og fikk resultatet: Jaja, tenkte jeg, her er det forbedringspotensiale. Så med friskt mot klikket jeg meg inn på Cosmopolitan sine forholds-sider, og leste i vei. " Hvorfor er han fornøyd med å ligge helt apatisk etter sex? Hjernen hans oversvømmes av stimulanser som gjør ham søvnig. Kryp inntil ham, og nyt at han ligger stille . " (Min utheving.) Jess, endelig ligger han stille! Jeg noterer meg det bak øret og leser videre. " Kjøp et avansert, macho drillbor eller batterier til alle hans 17 fjernkontroller til ham. Disse gjenstandene reflekterer hvor mandig han er (i motsetning til en ny genser, som kan antyde at han tren...

Prinsesse Lea har ikke kjøpt motorsykkel eller farget håret lysegrønt. Thomas har heller ikke hentesveis på tissen (Eller, vi lar det ligge; det er ikke poenget. Altså – *host* så du himmelen i dag? Snakker om blå!). Å, så deilig det er å ha kontroll på sitt eget liv igjen. Den siste helgen har Thomas og jeg byttet Twitter-konto. Vi har også stilt inn Facebook-kontoene våre til å hente statusoppdateringer herfra. Flere hundre mennesker har hatt noe å lure på... Hvorfor? Vel – det begynte med at vi postet overensstemmende statuser for å se hvor lang tid det ville ta før noen oppdaget noe muffens. Akkurat som vi hadde forventet, var det Virrvarr som var først ute, dog mye raskere enn vi hadde sett for oss (kudos!). Vi ville leke mer. Dessuten var vi til dels inspirerte av Iversen og Kristins bloggbytte i romjula 2006. Det var bare det at vi ikke gikk spesielt inn for ikke å bli avslørt. Tvert imot benyttet vi anledningen til å sparke hverandre hardt i skinnleggen med statusoppdaterin...

Det er farlig. Det står kanskje ikke om liv og død, men det kjennes sånn. Og likevel... likevel reiser jeg meg og børster støvet av klærne. Jeg vil hoppe, fly og falle igjen. Jeg kommer ikke til å lande på beina. Men det gir jeg faen i. Sist jeg hadde en affære, tenkte jeg: "OK, jeg har blitt voksen. Jeg forelsker meg ikke med like stor uforbeholdenhet og naiv kraft lenger, men med en liten ispedd dose sunn avstand og snusfornuft. Det er greit." Hahahaha! (Men det er også greit.) (Skjønt litt ubeleilig å forelske seg akkurat når det er skarp og god feminismedebatt i bloggeby, for å spisse pennen klarer jeg visst ikke. Vær overbærende og stem på meg i tordenbloggen likevel, ja?)

Dette skiltet henger på kassa på Standard.

" Venstresida vil forby knulling de ikke liker ", påstår Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen i Dagbladet. " Forbudet mot sexkjøp er en morallov ." En morallov. Er ikke alle lover egentlig det? Min moral forteller meg at det er galt å stjele, bedra og benytte narkotika. Andre har kanskje andre grenser og annen personlig moral, og da er det loven står for en felles regulering for at vi skal kunne leve sammen alle sammen på best mulig måte. " Men burde det ikke, i et demokratisk samfunn, være opp til hvert enkelt menneske selv å bestemme over egne tanker, følelser, drifter og kropp? " Joda. Men ikke over andres tanker, følelser, drifter og kropp. Jeg beklager; jeg har lett og lett etter en bekreftelse på myten om gladhora, hun som finner nytelse i å låne bort kroppen sin for penger i stedet for å knulle nøyaktig hvem og når hun vil, men den sprekker gang på gang. Fra Albertine til Confessions of a Callgirl , den såkalte frivilligheten er litt for ofte basert på t...

«Kyss meg sakte, jeg sørger, tørr en tåre av mitt kinn. Kyss meg langsomt, jeg lengter, bare du får slippe inn. Ta mitt hode i dine hender, det måtte kanskje skje. Jeg merker ditt hjerte brenner, vi venter litt med det. Kyss meg langsomt, jeg lengter etter en som dro sin veg. Kyss meg sakte, jeg sørger, men jeg smiler til deg.» Utdrag fra «Kyss meg sakte» av Alf Prøysen

Jeg tester telefonen min sin panoramabildefunksjon!

Da jeg var i Storbritannia forleden, kjøpte jeg ukeavisa The Stage , der deler av resultatene av en internasjonal skuespillerundersøkelse var presentert. Dessverre er ikke alle tallene i papiravisen gjengitt i nettsaken. Det er neppe noen overraskelse at kvinner, særlig de eldre, mener de har mindre tilgang på roller, så det skal jeg ikke skrive om. Jeg har jo nevnt[1] det[2] før[3] ... littegrann[4] . Det jeg bet meg merke i i papiravisa, var at på spørsmålet om hvorvidt man "feel gender is represented realistically on stage", svarte menn 85% ja kvinner 57% ja og om "gender is represented realistically on TV", menn 74% ja kvinner 40% ja Det engelske ordet "represent" kan blant annet oversettes med det norske "framstille", som er den definisjonen jeg velger å gå ut fra her. Altså: bare 40% av kvinnelige skuespillere synes kjønn er framstilt realistisk på TV. Menn, derimot, tenker ikke i like stor grad over at det er noe galt med det bildet vi...

Verden går til hælvete. Vi slipper ut rekordmye co2, og dessuten øker og øker forbruket av mye rart, deriblant vann på flaske. Men vent... boblene i det boblete flaskevannet er jo co2! Da er det jo bare å drikke enda mer, så har vi løst problemet! Jo, værsågod. Hvem sa at gode råd var dyre?

Når jeg ankommer Torp for å ta siste fly til Stansted, glir jeg reisevant og smertefritt gjennom sikkerhetskontrollen. (Sjekke inn har jeg selvsagt gjort online på forhånd.) Likevel er kjøkkenet på kaféen nettopp stengt når jeg kommer dit, og det eneste jeg kan få som ligner middag er ei pølse. Jeg bestemmer meg for at det er OK å kjøpe en pils også, selv om jeg reiser alene.  Jeg reiser alene. Etter årevis med kjæresteferier og storbyweekender som tospann, og et par andre sosiale utflukter med familie og venner, er jeg overbevist om at alle legger merke til det, og at jeg egentlig burde hatt et "jeg reiser alene"-skilt rundt halsen. (Jeg kan neppe se ut som en forretningsreisende, ryggsekkpakket og palestinaskjerfkledt som jeg er.) Jeg fikser det så fint! Finner tre amerikanske studiner å dele drosje med, ler med dem når de hviner over rattet på gærne sida og drosjesjåførens idiomatiske britiske uttrykk, sjekker inn på hotellet og pusser til og med tennene før jeg legger meg...