Meningen med livet

En gang var jeg på strippeklubb i Cardiff, Wales, sammen med et par svenske kjendisskuespillere og britiske pokerspillere. Det er helt sant, og hvordan og hvorfor det kom til det kan du jo bare fantasere om. Det er den eneste gangen jeg har vært på strippeklubb, så jeg vet ikke så mye om hvordan det er på slike steder her i Oslo (selv om jeg selvfølgelig har litt annenhåndskunnskap). Gutta (jeg var den eneste jenta i gjengen) syntes selvfølgelig det var så kult at jeg var der, at de spanderte private danser på meg for mange titalls pund. Og jeg tenkte "ja, ja, så lenge jentene er med meg, så slipper de å måtte være med en ekkel, 50 år gammel gris for å tjene pengene sine". Siden jeg ikke ble spesielt kåt av det, og i tillegg hadde den ubehagelige følelsen i kroppen av å ikke være full nok , rakk jeg å legge merke til små detaljer som syreparasjoner på kostymene og dekkkrem over bittesmå rumpekviser. (For en absurd følelse det må være å stå og sminke seg på rumpa!) Mest påfall...

Dette er min favorittstripe blant alle Nemi-stripene som er tegnet. Den er fra 5. april 2004. Klikk, så blir den stor og fin. Mer Nemi her . © Lise Myhre / Distr. iblis@nemi.no

I går så jeg Fucking Åmål for første gang siden det året den kom. Den kom i 1998, som var midt i min egen ungdomstid, jeg var femten, for å være helt nøyaktig. Det er åtte år siden. Åtte år er også aldersforskjellen på meg og storesøsteren min. Åtte år er faktisk ganske lang tid. I går innså jeg at på samme måte som jeg fniste av storesøsteren min sine gamle bilder med rosa og turkise Ball-gensere, strekkbukser og grorudpalmer, er det i dag på høy tid å fnise av Buffalosko, Sefabukser og navletopper. Det er litt vemodig... Fucking Åmål er en skikkelig kul film, men ... Hvorfor har vi ikke fått flere sånne filmer? (Og hvorfor lages aldri sånne banebrytende filmer i Norge?) Fucking Åmål blir i dag vist av lærere på skoler i Norge, Sverige og Danmark, det gis drøft-i-gruppa-oppgaver, og da sier det seg selv at den er blitt for gammel. Vi som så Fucking Åmål i 1998 visste, som jentene i filmen, at rave var på vei ut — men dagens ungdomsskoleelever vet ikke hva rave er... Når kommer filmen ...

Nå som den verste diskusjonen har lagt seg, skal jeg være skikkelig kvinnssjåvinist og poste et bilde av en kar jeg synes er skikkelig snacksen. Doug Heffernan - kongen av Queens. (Spilt av Kevin James.) Kongen av Queens er sjarmerende, tøff og ekte, han har litt mage (jeg liker det) og så takler han da fint å være sammen med en dame med bein i nesa, synes jeg! Og så har han verdens mest sexy egenskap: humor:) (Og nei, innlegget er verken ment ironisk eller som noen form for "statement"...!)

Jeg har alltid ment at våre statskanaler har vært flinke til å holde en høyere språklig standard enn sine kommersielle konkurrenter. Ser jeg en sjelden gang TV2-nyhetene, hever jeg ikke lenger et øyebryn over keitete gramatikk, ombytting av uttrykk (overfor/ovenfor, skjære alle under/med/på en kam og lignende) og generelt dårlig språk. Derfor våkner jeg hver morgen til NRK Alltid Nyheter på klokkeradioen. Men nå mistenker jeg at de har fått besøk av noen fra VG-desken eller noe slikt. I går, for eksempel, ble nyheten om at ikke bare menn, men også kvinner, er representert i barnemishandlingssaker , presentert på radioen med setningen "mange mødre slår barna sine". Hjelp! Mens jeg var inne på nettsiden for å lete etter nyheten nevnt ovenfor, fant jeg denne språklige skrekk-saken . (Les artikkelen, ikke bare overskriften — den er i og for seg grei nok.) Kanskje redaksjonen har tatt inn noen OD-elever, tenkte jeg, men begge forfatterne er ansatt i NRK. Hva skjeeeer med NRK'...

Jeg har alltid irritert meg over folks utidige bruk av ordet influensa . Er du tett i nesa og har vondt i halsen i så stor grad at du er helt slått ut, ja da har du helt sikkert influensa. Jeg har med tiden begynt å forstå årsaken. Dersom du innrømmer at du kun lider av lillebroren til influensa, forkjølelse , får du ingen sympati. Er du bare forkjølet, ja da kan du stille opp på jobb, male huset eller stille opp sosialt; en forkjølelse er liksom bare litt snufsing og hosting. Feil! En hard forkjølelse kan gi deg både feber, hodepine og en ufattelig trøtt og utmattet kropp, i tillegg til at det slett ikke er gøy å miste stemmen, føle det som om man hoster opp innvollene sine, ha rennende øyne og ikke klare å puste gjennom nesen. Forkjølelse er en sykdom, og det er lov å si at man er syk uten å måtte ty til influensa, selv om sistnevnte er en mye tøffere infeksjon. Nå skal jeg tasse ut og kjøpe meg litt urtete, og sette meg i sofaen med skjerf rundt litegrann. (Etterpå må jeg på jobb.) ...

Jeg har nå hatt Sony Ericsson-mobil i et par måneder, og det som er snasent med den, er at man kan gå inn og se alle ordene man har lagt til i T9-ordlisten. Jeg legger herved ut min ordliste og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Mine ord er: audition Albert bh catche dgr dokker (som i "ka dokker trur?") eckbo faen Hiorth hæppedame Ina jepp Jess jævla knulle Lea Mja moria Myrvold Olve Sandra shabby slibrige soria Stjørdal Yes

Svenska Dagbladet skriver om nakenhet på svenske scener . Den har visst tatt helt av, og artikkelforfatteren mener den har mistet mål og mening. For noen tiår siden var nakenhet egnet til å sjokkere. I teater-, dans- og performancekunst kledde folk av seg for å protestere mot konservative samfunnsnormer såvel som mot kvinneobjektivisering. I dag, derimot, ser vi nakne (eller nesten nakne) kropper, særlig kvinnekropper, på hvert gatehjørne, hver avisforside og hver TV-kanal. Nakenhet er blitt hverdagskost, og har ikke lenger den samme sjokkeffekten. Derfor er det ikke så unaturlig å lure på om ikke nakenheten av og til fungerer mer som salgstriks enn som politisk eller mellommenneskelig budskap. Her hjemme plukket avisene raskt opp at Mia Gundersen kaster klærne i "Manndomsprøven" på Oslo Nye, til og med i selskap med en profesjonell stripper... Jeg har sett mange teaterstykker, både i Norge og utlandet, der skuespillere har kastet klærne på scenen. Effekten har variert fra g...

På pøbb, en gjeng med skuespillere sitter rundt et bord og drikker øl. Ung jente: "Jeg skjønner ikke hvorfor jenter er så redde for analsex, egentlig. Jeg mener, når man bæsjer, så er jo bæsjepølsa som kommer ut like tjukk som en pikk, så da skjønner man jo at en pikk får plass, liksom!"

Det startet som en parodi på dette TV-programmet, men hvorfor ikke ta Meningen med livets matspalte videre? Episoden om utendørs fråtsing blir dessverre utsatt grunnet sesongmessige utfordringer, så istedet skal vi kose oss med skikkelig høstfråtsing under pleddet. Det er lov og sunt å ta en kjappis en gang i blant. Av og til orker en bare ikke å stå på kjøkkenet og forberede og hakke opp ingredienser før man kan gi seg hen til fråtsing. Dagens oppgave er enkel, du trenger: En porsjon pannekakerøre (bruk din favorittoppskrift, eller finn en her ) Et stykke cheddarost (ikke vanlig norvegia eller pizzaost!) Stek pannekaker. Når du har snudd pannekaka, legg litt cheddarost (revet eller i skiver) på toppen, slik at den akkurat rekker å smelte før pannekaka er ferdig. Fråts helst med en gang hver kake er ferdigstekt, ellers må du brette pannekakene dobbelt før du legger dem på et fat. Hvis du føler deg leken og har lyst til å eksperimentere litt, kan du steke litt løk og bacon og servere ...

Forrige post ble tung, og det står jo dårlig i stil til resultatet av leserunderøkelsen! Mer tull og tøys! Så for å friske opp her på forsiden bøffer jeg rett og slett det iversen -startede memet om ting jeg skjønte for sent. Mest for å skryte av at jeg faktisk, i motsetning til nesten samtlige som har svart, fikk catch up/ketsjup-vitsen forklart første gang jeg hørte den av pappa. Her, derimot, er noen ting jeg skønte meget sent: 1. Den store lille forskjellen på kvinner og menn er ikke at kvinner har øyevipper. Sånn er det jo på tegnefilm, og litt i virkeligheten også? At det skulle være noe annet som skilte oss, falt meg rett og slett ikke inn før... skremmende sent! 2. Det bor ikke en mann inne i høyttaleren. Altså, ikke høyttalerne til musikkanlegget hjemme, men sånne høyttalere på offentlige plasser: Jeg trodde det bodde små menn inne i dem til jeg var sikkert elleve. 3. Alle professorer er ikke helskrudde. Pappa forklarte meg at ikke alle doktorer var leger, men glemte å for...

En butikknaskers bekjennelser Da jeg var tenåring, ble jeg tatt for å stjele en hårspray på et kjøpesenter. Ikke fordi jeg var kleptoman, opprørsk, ville utforske grenser eller få oppmerksomhet, men fordi jeg var blakk og trengte en hårspray. Jeg jobbet og tjente penger, men gikk på tegning, form og farge-linjen på videregående, og brukte tusenvis av kroner på materiell, nemlig. Som straff fikk jeg i forliksrådet valget mellom en bot på 500 kroner eller noen timers "samfunnstjeneste". Jeg valgte det siste, bet tennene sammen og brukte en dag på å pusse noen gamle, slitne, vektersko, og skure gulvet i et søppelrom (!) til tiden min var ute. Å vaske gulvet i søppelrommet var ikke noe som vanligvis ble gjort, den arbeidsoppgaven var kun avsatt til forkomne, usikre førstegangskriminelle som skulle ydmykes litt så de kom på bedre tanker. Jeg for min del var mest sjokkert over hvor hardt politimenn følte de trengte å dytte i ei lita, sart jente og næret heller forakt for hele poli...

Jeg har vært ute og gått en tur nedover Torshov i skumringen. Klikk på bildene for å se dem i stort.

Jeg prøver så godt jeg kan å besvare Mihoe s oppgave i bloggstafetten . Det ser ut som om oppgavesiden ikke er oppdatert på en stund, men jeg poster likevel, jeg:) Oppgaven var "ti teser om hvorfor kvinner ikke er interessante for filmskapere." Ti teser om hvorfor kvinner ikke er interessante* for filmskapere: I . Filmskaperne identifiserer seg ikke med kvinner. Det henger naturligvis sammen med at filmskaperne stort sett er menn. II . Mindre attraktive kvinner på plakaten vil beviselig påvirke salget av en film i negativ retning. ( III . Det finnes for få historiske, uavhengige kvinner å lage biografiske filmer om. IV . Av punkt III kan vi slutte at kvinner ikke har store ambisjoner og drømmer, som f.eks om å bli rockestjerne, forfatter eller president. V . Kvinners egne media, som f.eks "damebladene", underbygger mytene om at kvinner stort sett er opptatt av mote, sminke og romantikk. Med andre ord, ikke noen særlig interessante filmtemaer. VI . Kvinner egner seg ...

(Hvis du tror dette er min sleipe metode å snike inn mer reklame på, legg merke til at ca halvparten av filmene ikke er tradedoubler-lenket fordi de ikke er tilgjengelige hos cdon! Bildet og tittelen er produktlenket, mens lenken i slutten av omtalen viser IMDB-siden om filmen.) Mange filmer er verdt en titt. Få filmer er egentlig verdt å eie, spør du meg. Disse ti er imidlertid selvskrevne hvis du vurderer å starte en DVD-samling som du også trygt kan ha stående fremme i hylla. Underground, Emil Kusturica (1995) Surrealistisk, jugoslavisk komedie om arbeiderne på en våpenfabrikk under jorda under andre verdenskrig. Ingen forteller dem at krigen er over — 50 år senere blir de mistenksomme og bryter seg ut... Filmen er også kjent for det fantastiske lydsporet av Goran Bregovic. [ IMDB ] Riget, Lars von Trier (1994) [ Del II ] Opprinnelig en TV-serie i åtte timeslange episoder. Filmen er umulig å plassere i en sjanger, men handler kort fortalt om en serie hendelser på rikshospitalet i...

De siste dagene har vært preget av en het bloggdebatt, der Iskwew var først ute med å kommentere Runar Døvings kronikk i Aftenposten. Det er mye å si om Døvings argumentasjon, men så lenge mannen lever i den tro at kvinner først og fremst ser på seg selv som ofre, vet jeg ikke om jeg orker å ta tak i hele greia. Joda, selvfølgelig skal menn vurderes som omsorgspersoner ved samlivsbrudd. Og var det opp til meg, ville kvinner og menn ha likestilt verneplikt. Døving gjør menn som sloss for omsorgsrett en bjørnetjeneste. Hjorthen og Tiqui skriver godt og konstruktivt. Les! Et av punktene som vekket mest engasjement i debatten er spørsmålet om menn skal ha medbestemmelsesrett i abortspørsmål. Det hevdes at dersom en kvinne velger å bære frem et barn som er uønsket av faren, bør mannen kunne fraskrive seg alt ansvar. Samtidig sies det at "den som ønsker seg barnet skal ha mest å si". En mann kan altså også tvinge en kvinne til å bære frem et barn som hun ikke ønsker — si meg, ...

Fredag den 13. er den dagen skriveren din bestemmer seg for å si takk for seg. Det er også tilfeldigvis dagen før søknadene til statens og kommunens kunstnerstipend må være klare. Føkk!

Jeg er ikke sikker på når jeg første gang forsto at jeg hadde jentelus. Joda, jeg hadde alltid hatt masse Barbie-dokker (vel, billige Barbie-kopier, var det egentlig), og jeg lekte med dem og kledde dem i rosa. Jeg lekte jo med det jeg fikk! Jeg lekte også med biler, men favorittsyslene mine var å tegne og å bygge ting av lego, meccano eller papp og hobbylim. Mor var hjemmeværende da jeg var liten, følgelig var jeg det også frem til jeg begynte på førskole som 6-åring. Førskolen var morsom. Jeg husker ikke så mye av det, men jeg husker at vi lekte med akkurat hvem vi ville, og favoritten min var en gutt som het Pelle. I løpet av sommerferien begynte jeg vel å forstå det. Jeg var alltid far når min venninne Lisa og jeg lekte mor, far og barn, men så sa moren hennes "la nå Lea få være mor litt, også", og da skjønte jeg at jeg nok burde misunne henne at hun var den som fikk lov til å ta seg av vaskemaskinen og babydokka. Vi begynte på skolen. Jeg hadde ikke sett Pelle på to hel...

Leserundersøkelsen avsluttes herved med følgende resultater: 53,3% vil lese mer om tull og tøys 46,7% vil lese mer om personlig/dagboksnotater 43,3% vil lese mer om feminisme 36,7% vil lese mer om politikk 30,0% vil lese mer om teater 26,7% vil lese mer om musikk 10,0% vil lese mer om noe ganske annet Jaså, ja. Hva er i veien med dere? Tull og tøys på første plass? Jeg mener, jeg eier for det første verken humor eller selvironi. Folk tror som oftest at jeg tøyser når jeg er alvorlig og omvendt. Hrmf. At dere ennå ikke har fått nok feminisme, gleder meg, selvfølgelig, og at jeg har noen politisk interesserte lesere så vel som noen som ønsker seg teaterstoff, det er fint. Jeg skal prøve å etterkomme ønsker så godt jeg kan. Men tull og tøys? Dere 10% som vil lese om noe ganske annet: vennligst spesifiser i kommentarfelt. Mvh. folkets tjener, prinsesse Lea

Det er baby-boom i vennegjengen for tiden. To har allerede poppet ut i høst, to til kommer før jul, og enda en litt senere. Blant dem som ikke har kommet fullt så langt, har to par flyttet sammen for første gang i høst, et annet kjøpt leilighet. Hvor ble det av kveldene vi satt bøyd over ølglasset i en mørk pubkrok og snakket om livet i all sin elendighet, og sverget at vi nok aldri kom til å møte den rette? Jada, jeg vet — jeg burde være den siste til å snakke. Jeg er strålende fornøyd med forlovelse og snasen toroms som jeg nyter å fylle til randen med bøker, stearinlys og planter. Men hadde det vært for mye å be om at noen av vennene mine kunne forblitt single? De kunne underholdt meg med tragikomiske historier fra sjekkemarkedet, hvorpå jeg kunne nikke forståelsesfullt og mimre over mine egne mildt sagt muntre eskapader. I stedet sitter vi der, alle sammen, og inviterer hverandre på parmiddager vi tilbereder selv, etterfulgt av en høyst alvorlig kamp på liv og død i RISK eller TP, ...

fra det berømte øltreffet damer + øl = sant

Jeg har tidligere skrevet om at kvinnelige skuespillere etterlyser flere gode kvinneroller. Høstens filmer har ikke akkurat bidratt så fryktelig mye, synes jeg, og den kommende "Tatt av kvinnen" vekker ikke akkurat forventninger, men jeg har lyst til å skrive noe mer om hva denne gode kvinnerollen alle etterlyser egentlig er for noe. I mitt forrige innlegg skriver jeg at det innebærer en kvinne som ikke nødvendigvis spiller på femininitet, en kvinne som ikke er gjenstand for begjær eller forelskelse fra filmens mannlige karakterer. Er det kvinnelige, tøffe og uavhengige heltinner jeg etterlyser? Nei. Ikke nødvendigvis. I siste nummer av Skuespillerforbundets magasin Stikkordet, uttaler en kjent skuespillerinne at hun ønsker flere antiheltinner i norsk film. (Jeg har lagt igjen bladet hos noen venner, og husker dessverre ikke hvem som sa det. Oppdaterer senere.) Ja — hvor er de kvinnelige antiheltene? De mannlige er jo overalt, de som vinner publikums hjerte ved å være kløne...

Ettersom "everybody who's anybody" kommer til å blogge om budsjettet i dag, blåbloggerne kommer til å sutre og rødbloggerne kommer til å hylle, vil jeg ha fokus på den delen av budsjettet som jeg regner med at veldig mange kommer til å utelate eller avfeie med én setning. Den delen som heter kulturformål. (Men først, her kommer lenker til gode bloggposter om budsjettet, etterhvert som jeg finner dem: Audun Lysbakken s " Statsbudsjettets ti beste ", Rosenbusken s post om bistand ) " Kulturløftet " innebærer at innen 2014 skal én prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. 2014 er lenge til, så dagens budsjett tar bare et skritt på veien. Det skrittet utgjør likevel nesten en halv milliard kroner i økning. Norge er et lite land. Det er tilnærmet umulig å produsere økonomisk lønnsom kultur uten tilskudd. Tusenvis av kunstnere jobber nesten gratis allerede. Forestillinger som settes opp av private institusjoner bærer preg av å være nødvendig kommersiel...

Nå trodde du sikkert at jeg skulle skrive noe skarpt om undertrykte kvinner og undertrykkende menn, men nei. Rett nok har jeg tenkt å skrive om hunkjønn. Grammatisk hunkjønn. De fleste bloggene og artiklene jeg leser, har et relativt godt språk. Jeg regner med at andre, som meg selv, ikke tar seg tid til å se gjennom språket og lese kroketur, så noen småfeil og litt keitete språk får man regne med. Jeg leser ikke tekster som er fulle av ordelingsfeil, og/å-feil og lignende. En ting jeg derimot har bitt meg merke i, er hvor utbredt det er å glemme at vi har tre forskjellige kjønn på substantiver i det norske språk. Hunkjønnsord blir til hankjønnsord, noe som i mange tilfeller er "lovlig", men det som gjør at det blir dårlig norsk ut av det, er at det kun skjer i ubestemt form. I bestemt form holder de fleste seg til "brua", "kua" og "jenta". Den ubestemte artikkelen "ei" droppes likevel glatt, og så skrives det i ubestemt form "en ...

Jeg fant denne snutten på YouTube, og da kjente jeg at jeg ikke gruer meg så mye til vinteren i år. (Alle som kjenner meg vet at jeg hater — hater — hater vinteren...!) Jeg bor jo på det beste stedet i verden, og trikken er verdens kuleste fremkomstmiddel. Nest etter sparkstøtting. Jeg liker Torshov.

Jeg starter hver morgen med å lese papirutgaven av Dagsavisen , og litt bak i avisen har de en sånn koselig intervjuspalte som heter " Navn i nyhetene ". Et av de faste spørsmålene som blir stilt er: "Bør Norge bli republikk?" — på hvilket de fleste (!) intervjuobjektene svarer nøyaktig det samme: "I prinsippet, ja, men det kongehuset vi har nå gjør en god jobb, så vi kan beholde ting som de er en stund til." Jeg kan forstå at det ikke er folks første kampsak å avskaffe monarkiet akkurat nå, ettersom det finnes ganske mye annet galt å ta tak i i samfunnet. Men ærlig talt — når nå en gang de fleste intervjuobjektene er enige i at makt i arv ikke er helt riktig — er det lurt å vente til etter at vi eventuelt får en ravende gal regent, med å gjøre noe med saken? (Bildet: Christian VII av Danmark, kjent som en ravende gal regent.)

(Nåja, ikke så mye knulling denne gangen, forresten.) I dag (i går) har jeg vært på veien igjen, og spilt forestilling i Arendal! En enslig attpåklattforestilling til turnéen som ble avsluttet i mars. Jeg kom hjem for et kvarter siden, og får selvfølgelig ikke sove. Jeg følger spent med på stemmene i leserundersøkelsen min, så fortsett å svare! Mihoe , min Mihoe, er ikke så slem med menn , for en gangs skyld. (Hæ? Skal menn plutselig ha følelser må? Hæ?) Ja, jeg nevnte Agnar Mykle i min forrige post . Og til tross for det jeg skrev der er jeg enig med Mihoe — det er mange fine skildringer i den boka. Da jeg gikk på teaterskolen, jobbet jeg med følgende tekst som monolog (den er klippet fra to ulike steder i romanen): "Det er som om han er spaltet i to personer; den ene konverserer smilende og høflig og leende, som en automat; den andre er fylt av fortvilelse over denne nytteløse farse. Han røker sigarett på sigarett, og blir sår og bitter og tørr i halsen; han er fylt av en lammen...

Hvor skal bloggen gå hen nå? Det håper jeg at du kan hjelpe meg med å finne svaret på. Da jeg begynte å skrive, var det mest som en form for selvterapi, og jeg hadde ikke drømt om å få så mange lesere. En overraskende vending for meg, er for eksempel at så mange poster dreier seg om feminisme. Visst er jeg opptatt av feminisme i mitt virkelige liv også, men det utgjør ikke noen stor del av diskusjonene jeg vanligvis har, mest fordi at i min egen lille sfære er de fleste enige med meg om at feminisme er et viktig tema (gutta også). Det er mange bloggere som skriver om feminisme. Blir det for mye? Eller er det rom for mer? Jeg har ikke skrevet så mye om teater og musikk som jeg skulle ønske, det er fordi jeg ikke har funnet problemstillinger og temaer som er "sterke" nok for en hel bloggpost, føler jeg. Poster om "hete" temaer som politikk og likestilling, fører også til flere treff og kommentarer, og det er lett å henfalle til dette. Jeg blogger under fullt navn. Det...

(Hvis du ikke skjønner noenting, klikk her , eller pris deg lykkelig for at du faktisk har et liv...!) Hei, og velkommen til denne ukas episode av fråtseskolen! Er du en av dem som spiser når du er sulten, med det mål for øyet å bli mett? Kjenner du lysten på søtsaker i blant, men tilfredsstiller den kjapt og enkelt med en tolvkroners stratos? Fortvil ikke, fråtseskolen hjelper deg. Til denne ukas hjemmeoppgave trenger du 4 egg 60 gram sukker 2 plater dronningsjokolade 180 gram smør 80 gram hvetemel Smelt sjokolade og smør sammen i vannbad eller i mikro. Avkjøl noen minutter. Visp egg og sukker til eggedosis. Bruk en slikkepott til å forsiktig røre inn sjokoladeblandingen og melet. Fordel i store, amerikanske muffinsformer og stek ved 200ºC i 5-6 minutter. Ta dem ut før du tror de er ferdige, de skal ha en flytende kjerne i midten. Sett deg i sofaen. Hvis du har en partner, er det viktig at også partneren din sitter så komfortabelt som mulig. Knepp gjerne opp den øverste bukseknappen. ...